«Vi er også her!» – Finnmarksarkivenes prosjekt om glemte grupper

Det skjer noe magisk når en gruppe engasjerte mennesker med samme interesse møtes. Kontakter opprettes, tanker utveksles, spennende prosjekter fødes og settes i gang.  Prosjektet «Vi er også her! Synliggjøring av glemte grupper» er et resultat av slike møter.

Av Helena Maliniemi fra Finnmark fylkesbibliotek, Grete Gunn Bergstrøm fra Samisk arkiv, Gunnhild Engstad fra IKA Finnmark IKS og Svein-Olaf Nilssen/Solbjørg Ellingsen Fossheim fra Statsarkivet i Tromsø

Med godt teamarbeid, jungeltelegrafen, medier og ikke minst Kulturrådets støtte ble en stor mengde førstehåndskilder om fem viktige grupper i Finnmark samlet inn. Nå skal arkivene formidles. Hva dreier prosjektet seg egentlig om?

Nyinnvandreres egne arkiver er mangelvare i depotene. Vi trenger autentiske og primære kilder som gjenspeiler at Finnmark er blitt enda mer flerkulturelt enn før. Bildet er fra Inger Bergmos flyktningarkiv ved Finnmark fylkesbibliotek.

Det oppbevares kilometer med hyller med privatarkiver fra Finnmark ved Finnmark fylkesbibliotek, Samisk arkiv, Interkommunalt arkiv Finnmark, de fem Finnmarksmuseene med sine avdelinger og Statsarkivet i Tromsø. Disse institusjonene utgjør det arkivfaglige nettverket Finnmarksarkivene, som koordineres av Finnmark fylkesbibliotek.

Analyser av Finnmarksarkivenes samlinger viser at det finnes grupper med mennesker som har blitt glemt og usynlige, grupper som faktisk er sentrale i Finnmarks samfunnsliv og historie. Slike grupper er:

  • østsamer/skoltesamer
  • fiskerbønder i kvenske og sjøsamiske områder
  • flyttsamisk reindrift
  • utenlandske minoriteter
  • kvinner i disse gruppene

Skoltesamene var den mest glemte gruppen – uten noen spor i privatarkivene.

Skoltekvinne. Foto er fra Ellisif Wessels fotoarkiv ved Grenselandmuseet

Alle har rett til en fortid
Arkivarenes sentrale samfunnsoppdrag er å verne og sikre en viktig del av vår felles hukommelse og samfunnets historie. Den mest kritiske fasen er å velge ut arkivene som skal bevares for ettertiden. Hva vi velger får følger for hva fremtiden får vite om fortiden: hvem som vil ha en stemme og hvem som vil bli glemt, usynliggjort og fortiet. Dette gjelder i høyeste grad privatarkiver, hvor bevaring ikke er lovfestet som for offentlige arkiver.

Alta russisk forening ble stiftet i 2010. Foreningen har avlevert én årsberetning, korrespondanse og en hel del bilder fra arrangementene sine. Foreningen har en egen Facebook-gruppe der de legger ut informasjon om arrangementer, bilder og annet relevant materiale. Foto er fra foreningens arkiv.

Målet vårt var å samle inn arkiver som var skapt av de utvalgte gruppene, alt fra forenings- og bedriftsarkiver til personlige dokumenter. Materialet skulle dokumentere gruppenes liv og virksomhet sett fra deres egne ståsted.

Ida Kjeilen Thuv avfotograferer skadet arkivmateriale på det gamle Finotro-bruket i
Båtsfjord. Arkivmaterialet som lot seg redde oppbevares ved Finnmark fylkesbibliotek. Foto: Sonja Siltala.

Innsamlingen
Med Kulturrådets støtte ble to prosjektarbeidere ansatt i tre måneder: Ida Kjeilen Thuv hadde base på Finnmark fylkesbibliotek, mens Anne Karen Hætta Bals var på Samisk arkiv i Kautokeino. Disse to dannet et meget godt team! Innsamlingen resulterte i at det kom inn over 60 arkiver og flere tusen fotografier. Og ikke minst, nye avleveringer ble initiert. Alle disse dokumenterte mer eller mindre de utvalgte gruppene. Flere personer hvis aktuelle arkiv hadde gått tapt, ble også intervjuet og fotografert.

Anne Karen Hætta gjør avtale med sekretæren for Karasjok flyttsamelag, Johannes Mathis Anti, om arkivavlevering til Samisk arkiv. Foto: Grete Gunn Bergstrøm / Sámi arkiiva – arkivverket.

Skoltesamiske arkiver
Arkivene fra østsamisk tilstedeværelse og virksomhet som vi fant i prosjektet var 1) arkiver etter privatpersoner som har østsamiske aner og driver næringsvirksomhet delvis knyttet til dette eller driver med revitaliseringsprosjekter 2) samiske foreninger som har inkludert arbeid med østsamiske problemstillinger i Sør-Varanger, 3) foreninger og prosjekter som har drevet med samisk kulturelt arbeid og revitalisering, inkludert østsamisk kultur.

Frans Hallonens arkiv inneholder også en omfattende postkortserie.

I Neiden fant vi blant annet arkivet etter gårdbrukeren, campingplasseieren og skolteaktivisten Frans Hallonen. I dette fantes det en mengde stoff om skoltesamiske rettigheter og dokumentasjon av rettigheter til laksefiske i Neidenelva. Likeså inneholdt arkivet etter Sivertsen-familien dokumentasjon av skoltenes rettigheter balnt annet til laksefiske. Vi klarte også å spore opp Samenes forening i Sør-Varanger der også skoltesamene har engasjert seg. Arkivet består av en protoll og ringperm med møtereferater, samt korrespondanse og saksdokumenter.

Fiskerbondearkiver
To arkiver fra kombinasjonsnæringen fiske/arktisk landbruk fant vi i de sjøsamiske kommunene Nesseby og Tana. Begge arkivene viser utviklingsarbeid og innovasjon som familiene har gjort på gårdene sine og hvordan de slik har bidratt til næringsutvikling i sine kommuner. Vi fikk bekreftet i løpet av prosjektet at det finnes flere fiskerbondearkiver rundt omkring i Finnmark, særlig i Porsanger og Kvalsund.

Familien Kristiansens gårdsbruk på Perlarsenvik i Nesseby. Foto: Ida Kjeilen Thuv/Finnmark fylkesbibliotek.

Reindriftsarkiver
Fra reindriften har vi fått inn arkiver fra lag og foreninger, bedrifter, reinbeitedistrikter, flyttesoner, en barnehage og privatpersoner. Blant annet er arkivet fra Norges eldste lokallag av NRL, Kárášjoga Johttisámiid Searvi, nå levert til Samisk arkiv. Laget hadde klart å bevare til og med de eldste møtebøkene var fra 1949 da laget ble dannet. Dette er selvagt ikke et hvilket som helst lokallag, kan man si, da nettopp Karasjok er et svært tradisjonssrikt vinterbosted der en stor tyngde av innbyggerne i kommunen er reineiere. Også deler av arkivet til Buolbmát Johttiid Sámiid Searvi kom inn. Et viktig resultat av prosjektet er at de ulike reinbeitedistriktene har begynt å levere sine arkiver til Samisk arkiv i stedet for å flytte dem fra kontorsted til kontorsted.

Et viktig resultat av prosjektet er at de ulike aktørene innen reindrift har begynt å levere sine arkiver til Samisk arkiv. Foto: Henrik Ørsteds fotoarkiv ved Finnmark fylkesbibliotek

Det er også verdt å nevne at flere arkiver etter aktive foregangskvinner innen reindrift som representerer ulike kvinnelige tilpasninger enten som reineiere, entreprenører eller reindriftsforvaltere – også skillet fra ulønnet og lønnet arbeid – nå er sikret.

Arkiver fra utenlandske minoriteter
Det finnes mange foreninger i Finnmark som er stiftet av utenlandske minoriteter, og spesielt mange fant vi i Alta. Flere av foreningene er nye og hadde ikke noe arkiv, mens andre ikke hadde tatt vare på arkivmateriale. I arbeidet med arkiver etter nye utenlandske minoriteter oppsto det flere utfordringer. Vårt inntrykk er at mange av foreningene i liten grad organiserer seg på tradisjonelt vis. De har i stedet løse grupperinger på Facebook og andre sosiale plattformer og arkiv i skyen. Utfordringen i dag er hvordan man skal bevare denne typen arkiver.

Bildet fra Alta russisk forenings arkiv.

Arkiver fra hjørnesteinsbedrifter og næringsdrivende
Når det gjelder personarkiver etter utenlandske minoriteter konsentrerte vi oss om arkiver etter arbeidere i fiskeindustrien og private næringsdrivende. Vi lyktes å samle inn arkivet fra det orientalske spisestedet Indigo i Vadsø. Avleveringen består av et fotoalbum, lønningslister og protokoller. Det ble også gjort et intervju hvor Paramjeet Singh Bedi, som sammen med Turid Strand og barna Jasmin og Aron Bedi forteller om hvordan det har vært å drive restaurant i Vadsø.

Familien Bedi eier Indigo, en orientalsk restaurant i Vadsø. Arkivet fra bedriften er avlevert til Finnmark fylkesbibliotek. Foto: Evy Andersen.

Gjennom å samle inn arkivmateriale fra sentrale fiskebedrifter, var tanken at man også fikk bevart dokumentasjon om de som arbeidet der. Utenlandsk arbeidskraft som finlendere, østeuropeere og tamiler har etter andre verdenskrig utgjort et svært nødvendig bidrag til å sikre bemanning i fiskeindustrien. Det ble reddet arkiver både til Finnmark fylkesbibliotek og Statsarkivet i Tromsø fra hjørnesteinsbedrifter i fiskeindustrien, Br. Aarsæther i Kjøllefjord, Finotro, Nils H. Nilsen og Båtsfjordbruket i Båtsfjord, samt Vestre Jakobselv fiskarsamvirkelag som har vært en sentral arbeidsplass i bygda som har lange kvenske/norskfinske tradisjoner.

Bildet viser en del av den komplette lønnslippserien i arkivet fra Br.Aarsæther i Kjøllefjord. Arkivet ble funnet på skrøpelige forholdene og fraktet til Statsarkivet i Tromsø. Foto: Helena Maliniemi/Finnmark fylkesbibliotek.

I Båtsfjord som er Norges fiskerihovdestad og innvandrerbyen nr. 2 etter Oslo målt i andelen av befolkningen utførte vi intervjuer med utenlandske ansatte ved fiskeindustrien. Disse kommer fra Sri Lanka, Finland og Polen og representerer ulike tiår.

Gjennom å bevare arkivmateriale fra fiskebedrifter får man bevart dokumentasjon om de som arbeidet i disse. Foto: Sonja Siltala/Finnamrk fylkesbibliotek.

Prosjektet fortsetter!
Etter hvert som prosjektet gikk sin gang ble det etablert kontakt med forskjellige personer og foreninger, og bevisstheten om arkivbevaring har økt. En del materiale ligger fremdeles hos arkivskaperne, da avleveringsspørsmålet bør tas opp i styrer og med andre eiere. Disse skal vi følge opp. Innsamlingen er avsluttet i prosjektet, men det er langt fra over. Hvis noen av leserne vet om arkiv som bør bevares, så ta kontakt med oss!

Bildet som er tatt på Norsk-Finsk Forbunds årsmøtet i Lakselv i 1988 er en del av forbundets arkiv. I tillegg til fotografier inneholdt avleveringen til Finnmark fylkesbibliotek møteprotokoller og årsmeldinger, kassa- og kontobøker, medlemslister og korrespondanse.

De glemte gruppene synliggjøres
Hver måned publiserer Finnmarksarkivene en artikkel om et viktig arkiv, gjerne knyttet til aktuelle regionale og nasjonale temaer. Følg oss gjerne på www.finnmarksarkivene.no.  

Somalisk Nord Forening har arrangert flere kultur- og idrettsarrangement, blant annet fotballturneringer med lag fra Alta, Vadsø og Hammerfest. Foto: Mohamed Abdi Mohamed

Les mer om prosjektet:

Sluttrapport  fra Vi er også her! Innsamling

 

Litteratur

Cook, Terry (2011): Controlling the Past. Documenting Society and Institutions. Esseys In Honor of Helen Willa Samuels. Society of American Archivists.

Maliniemi, Kaisa Johanna:  Hva arkivene skjulte : En undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1948. ABM-media, 2010

https://www.oslo.kommune.no/OBA/publikasjoner/spor_etter_oss.pdf