Lavde-arkivet – en fortelling om lakseoppkjøper fra Tana

I år er det første internasjonale villaksåret. I den forbindelsen ønsker Finnmarksarkivene å sette fokus på arkivet etter lakseoppkjøper Andreas Lavde som oppbevares ved Tana museum. Arkivet dokumenterer samisk tradisjonsfiske som næring i Tanavassdraget som er ett av verdens største vassdrag med atlantisk laks.

Av Claus Pettersen, Tana Museum (2019)

2019 er det første internasjonale villaksåret. I den forbindelsen ønsker vi å sette fokus på de som er nærmest knyttet til villaksen: tradisjonsfiskerne i Tanavassdraget og Tana museums arbeid med privatarkiv. En av de som har drevet med laksefiske som næring i Tanavassdraget og omliggende fjorder, var lakseoppkjøper Andreas Lavde. Lavde-arkivet er et blant flere privatarkiv ved museet, og består hovedsakelig av seddelbøker og regnskap. Arkivet dokumenterer samisk tradisjonsfiske som næring i våre vassdrag og fjorder.

Bilferga over Tanaelva ved Langnes, Nils-Andreas Lavde som fergefører. Fotoarkiv: Finnmark fylkesbibliotek. Fotograf: ukjent.

Om arkivskaperen Nils-Andreas Lavde

Nils-Andreas Lavde (f. 25.05.1920 d. 6.8.2003) var sønn av Berit Oline og Anders Aslaksen Lavde. Han giftet seg i 1947 med Katrine Lavde (pikenavn: Tran) og de fikk fire barn sammen. I 1954 etablerte Nils-Andreas Lavde et båtbyggeri i Austre Bonakas. Han kjøpte en brakke av kommunen, som han bygde om til verksted og båtbyggeri. Lavde var en flink båtbygger og kjent for sine flotte elvebåter. Arkivet forteller oss at han i 1965 solgte tre elvebåter for kr 1000 per stykk. Hans hovedgeskjeft var som lakseoppkjøper, samt verksteddrift og agenturvirksomhet. I tillegg var Lavde selv laksefisker og drev jordbruk med fiskerett i Tanaelva. Han drev stengselsfiske i Austre Bonakas område. Oppmåling gjort i 1985 viser han hadde ett 60m langt stengsel med kombinasjon av bruk med jernpåler, trepåler og stengselsbukker.

Nils-Andreas Lavde har var en aktiv lokalpolitiker tilknyttet Arbeiderpartiet med flere perioder med verv i kommunens byggenemnd. Som pensjonist var han aktiv i pensjonistforeningen som styrerepresentant og kasserer. Han fikk Tana og Nesseby Lions hederspris for sitt arbeidet for pensjonistene i 1995.

Fotoutsnitt av seddel, seddelbøkene viser hvem som solgt laks, hvor mye laks og prisen de fikk. Foto: Tana Museum, 2019

Arbeidet med Lavde-arkivet ved Tana Museum

Arkivet ble gjennomgått i mars 2019. Det er pakket ned i syrefrie esker og fordelt på 19 arkivesker.  Arkivalie strekker seg fra 1950- og inn på 1970-tallet.

Arkivet er gjort søkbart i Finnmarkskrinet: http://finnmarksarkivene.no/?p=315

I arkivet ble det funnet ett foto av hans kone Katrine Lavde. Den ble registrert i museets fotosamling med registreringsnummer DEM.F.00412.

Tre av skoeskene som arkivet var opprinnelig lagret i ble tatt inn i gjenstandsamlingen og fikk registreringsnummer DEM.02181.

Katrine Lavde på 1950-tallet. Fotoarkiv: DEM-F.000142, Tana Museum Fotograf: Ukjent

Arbeidet som er gjort i denne omgangen er å fotografere innholdet i alle eskene. Man har fjernet rustne stifter/ binders, og arbeidet er dokumentert ved å føre rapporter og arbeidsliste, som arkiveres i museets interne arkiv tilknyttet samlingen. Arkivet ble pakket om til syrefrie arkivesker slik at arkivaliet har bedre plass og bedre lagringsforhold. Arkene lagres liggende, for å unngå at arkene og bøker krøller seg.

Seddelbøkene er i generelt god stand, men noe har vært utsatt for fukt og rust. Foto: Tana Museum, 2019

Det er opprettet nye foto- og gjenstandsregistrering. Slik har man koblet de ulike kildene med hverandre for å kunne formidle denne fortellingen. Det har vært utvikling i museets foto, arkiv og gjenstandsamlingene under dette arbeidet og informasjon/ relasjoner er koblet med hverandre i de ulike databasene. Slik kan museenes samlinger med de nye digitale verktøyene gjøre formidlingen bedre og mer aktuell.

God og stor arbeidsflater Her er det satt opp fotostasjon, pc med skanner og printer. Foto: Tana Museum, 2019

I Tana Museum sine fotosamling fant man også et flyfoto av gården til Nils-Andreas Lavde Bildet er tatt i 1963 av Widerøe Flyveselskap A\S. Fotografiet har registreringsnummer DEM-F.000143, widerøe fotosamling ligger ute på digtalt museum, https://digitaltmuseum.no/011015213745/fjellanger-wideroe-flyfoto-tana-kommune. Denne registreringen har fått oppdatert informasjon og kunne koble kilder med hverandre i PRIMÙS databasen som er verktøyet bak digitaltmuseum.

Fotoarkiv: DEM-F.000143 Tana Museum Fotograf: Widerøe Flyveselskap A\S

Tana museums arkivlager – fra kriker og kroker til bankkjelleren

Hovedhuset på museumstunet i Polmak, Foto: Tana Museum

Privatarkiv og museets interne arkiv var lagret i museets lokaler i Polmak, fram til 2015. Mye av materialet var lagret i små kott på loftet, med store svingninger i temperatur/ luftfuktighet. Her var det lett tilgang for husmusene. Behovet for nye og bedre lokaler var helt nødvendig for både arkivet og personalet. Museet leier nå kontorer i nye Tana Næringspark og med lett tilgang til eget arkivrom i kjelleren i bankbygget ved Tana bru. Her har Tana Museum god lagrings- og arbeidsforhold for sine samlinger og arkiv. Med gode magasinmuligheter i kjelleren i banken satser på at vi i nær fremtid kan gå ut aktivt og tilby å ta vare på privatarkiver for lokalsamfunnet i Tana.

Tana Næringspark og bankbygget hvor museet i dag leier to kontorer, kopirom og arkivrom. Lokalene stod ferdig februar 2019. Foto: Tana Museum

Vet du om en elvebåt lagd av Nils-Andreas Lavde?

Igjennom dette katalogiseringsarbeidet har man vekket museets og lokale ressurser sin intresse for Nils Andreas Lavde. Det hadde vært berikelse om vi kunne finne en elvebåt av han som vi kan ta inn i vår samling. Og vi er i dialog med lokale krefter og er i leting om vi kan finne et eksemplar. Hvis du vet om en elvebåt lagd av Nils-Andreas Lavde så ta kontakt med Tana Museum.

Det har vært diskusjoner om arkivet skal videre til samisk arkiv. Vi føler at det er viktig at slikt arkivmateriale er kjent for oss og lokale ressurser. Derfor er det en fordel at vi får gjort en katalogisering og blitt kjent med matrialet før vi eventuelt sender det videre. Uansett fremtiden til arkivet så ligger det trygt per idag, det er ett kontinerlig arbeid rundt privatarkiv. Vi jobber med å få planverk for arkiv/arkivrom på plass i løpet av året. Museet vil formidle arkivene sine eksistens slik at disse kan bli tilgjengelig for alle interresserte.

Arkivet er pakket i nye syrefrie esker. I midten er tre av skoeskene som arkivet opprinnelig var i. De er blitt en del av samlingen og har fått registreringsnummer DEM.02181. Foto: Tana Museum, 2019