{"id":2366,"date":"2014-04-10T17:14:10","date_gmt":"2014-04-10T17:14:10","guid":{"rendered":"http:\/\/finnmarksarkivene.no\/?p=2366"},"modified":"2015-09-30T10:30:48","modified_gmt":"2015-09-30T10:30:48","slug":"prost-beronkas-testamentariske-gave","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/?p=2366","title":{"rendered":"Prost Beronkas testamentariske gave"},"content":{"rendered":"

\u00abHvis Johan skal fortsette p\u00e5 skolen m\u00e5 han f\u00e5 seg anskaffet briller. P. L\u00f8vberg\u00bb.<\/p>\n

<\/p>\n

\n
Johan Beronka (1885-1965) var prest, prost, spr\u00e5kforsker og lokalhistoriker.\u00a0I hans etterlatte arkiv finner man blant annet en intakt karakterseddel som tilh\u00f8rer den 9 \u00e5r gamle Beronka. Karakterene er aldeles ikke verst \u2013 for den fremtidige spr\u00e5kmannen og forskeren – men bedre kan de bli i f\u00f8lge l\u00e6rerinnen Pauline L\u00f8vberg som sender en klar beskjed til foreldrene, skrevet i margen: \u201dHvis Johan skal fortsette p\u00e5 skolen m\u00e5 han f\u00e5 seg anskaffet briller. P. L\u00f8vberg\u201d.\u00a0 Beronka hadde mesteparten av livet svekket syn. De siste fem \u00e5r var han helt blind.<\/div>\n
<\/div>\n
F\u00f8rste kven med norsk embetseksamen<\/strong><\/strong><\/div>\n
\n
\n
\"Bak<\/a>

Bak fra v.: Johan Beronka, Inga Esbensen, \u00abNusse\u00bb (13), \u00abs\u00f8ster Marie\u00bb, Wold Chauffen. Foran fra v.: Vivi (12), Eva (11), ukjent jente. Bildet er fra Finnmark fylkesbiblioteks fotoarkiv.<\/p><\/div>\n<\/div>\n

Johan Beronka vokste opp i Ytre Kvenby i Vads\u00f8 som s\u00f8nn til fisker og sm\u00e5bruker Johan Beronka og Marie Erika Tapio.\u00a0Beronka er trolig den f\u00f8rste kvenen med norsk embetseksamen. Han giftet seg med Inga Esbensen, datter av kj\u00f8pmann Hans Fredrik Esbensen.<\/p>\n

Spr\u00e5kgeni, vitenskapsmann og opplysningsmann<\/strong><\/p>\n

Beronka studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. I tillegg studerte han semittiske spr\u00e5k og inuittiske dialekter og tok eksamen i samisk og finsk. Etter hvert kunne han n\u00e6rmere\u00a0ti ulike spr\u00e5k, i tillegg til finsk, norsk og samisk.<\/p>\n

De vitenskapelig mest meritterende studiene gjorde han nettopp innen spr\u00e5kforskning. Hans \u00abSyntaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vads\u00f8 og Porsanger\u00bb og \u00abIagttagelser fra orddannelses- og forml\u00e6ren i de finske dialekter i Vads\u00f8 og Porsanger\u00bb var banebrytende for studiet av kvensk spr\u00e5k.<\/p>\n

Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider ogs\u00e5 om samisk spr\u00e5k, \u00abLappische Kasusstudien I og II\u00bb. \u00a0Beronka gjorde ogs\u00e5 opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-omr\u00e5det, Pasvikdalen og Porsanger.<\/p>\n

Beronka var opptatt av folkeopplysning. I mer enn ti \u00e5r var han formann i styret for Finmarksbiblioteket. Han gav ut en rekke publikasjoner av lokalhistorisk art, bl.a. \u00abVads\u00f8 bys historie\u00bb.<\/p>\n

\"I<\/a>

I hans etterlatte arkiv finner man en intakt karakterseddel som tilh\u00f8rer den 9 \u00e5r gamle Beronka.<\/p><\/div>\n

Prost mot fornorskingspolitikk<\/strong><\/p>\n

Beronka var sogneprest f\u00f8rst i Porsanger, s\u00e5 Vads\u00f8 og fra 1924 prost i Varanger.\u00a0I denne perioden stilte han seg kritisk til norske myndigheters fornorskingspolitikk overfor samer og kvener. Dette bidrog til at det ble s\u00e5dd tvil om hans nasjonale lojalitet, noe han selv f\u00f8lte urettferdig. I 1931 flyttet han til Hurum der han var blitt utnevnt til sogneprest, en stilling han hadde til 1945.<\/p>\n

Prost Beronkas testamentariske gave best\u00e5r av en stor mengde faglitteratur, notathefter og opptegnelser b\u00e5de p\u00e5 samisk og kvensk, samt personlige brev og andre dokumenter. Samlingen er n\u00e5 ordnet, katalogisert og tilgjengeliggjort for bruk.<\/p>\n