{"id":5691,"date":"2017-11-28T08:05:07","date_gmt":"2017-11-28T08:05:07","guid":{"rendered":"http:\/\/finnmarksarkivene.no\/?p=5691"},"modified":"2018-02-01T11:14:25","modified_gmt":"2018-02-01T11:14:25","slug":"vi-er-ogsa-her-mii-leat-nai-das-mekin-olemme-taalla-arkiver-etter-finske-nyinnvandrere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/?p=5691","title":{"rendered":"Arkiver etter finske nyinnvandrere"},"content":{"rendered":"

November 2017: VI ER OGS\u00c5 HER! MII LEAT NAI D\u00c1S! MEKIN OLEMME T\u00c4\u00c4LL\u00c4! – Arkiver etter finske nyinnvandrere<\/strong><\/p>\n

Arkivene fra Norsk-Finsk Forbund og Vads\u00f8 norsk-finsk forening ved Finnmark fylkesbibliotek utgj\u00f8r to viktige f\u00f8rsteh\u00e5ndskilder til de eldre og nyere finske innvandrernes historie.<\/p>\n

Det har i \u00e5renes l\u00f8p eksistert to forskjellige lokale finskforeninger i Vads\u00f8. Den f\u00f8rste ble opprettet i 1963, og fungerte som en vennskapsforening med b\u00e5de norsk- og finskspr\u00e5klige medlemmer. Den andre ble opprettet i 1980 og skulle f\u00f8rst og fremst v\u00e6re nyinnvandrernes egen interesseforening. Den landsdekkende paraplyorganisasjonen Norsk-Finsk Forbund \/ Norjalais-suomalainen liitto ble opprettet 1982. Artikkelen markerer Finlands 100-\u00e5rsjubileum og er den f\u00f8rste i serien av arkivpresentasjoner om fem utvalgte glemte grupper i prosjektet Vi er ogs\u00e5 her! Mii leat nai d\u00e1s! Mekin olemme t\u00e4\u00e4ll\u00e4! som er Finnmarksarkivenes prosjekt om bevaring og synliggj\u00f8ring av verneverdige privatarkiver.<\/p>\n

Oversikt over arkivene finner du her:<\/strong><\/p>\n

http:\/\/www.arkivportalen.no\/side\/arkiv\/detaljer?arkivId=no-FMFB_arkiv_000000004386<\/strong><\/a><\/p>\n

http:\/\/www.arkivportalen.no\/side\/arkiv\/detaljer?arkivId=no-FMFB_arkiv_000000000009<\/strong><\/a><\/p>\n

Her kan du lese mer om foreningene:<\/p>\n

Vads\u00f8 Norsk-Finsk Forening stiftes
\n<\/strong>Det var den dav\u00e6rende finske visekonsulen i Vads\u00f8, kj\u00f8pmann Odd \u00d8verdahl, som tok initiativ til stiftelsen av Vads\u00f8 Norsk-Finsk Forening 6. desember 1963. Han ble ogs\u00e5 foreningens f\u00f8rste formann. Dette ble dessverre kortvarig siden han d\u00f8de allerede i april 1965. Noe finske slektsb\u00e5nd hadde kj\u00f8pmann \u00d8verdahl ikke. Ideen om en norsk-finsk vennskapsforening kom fra hans personlige interesser. I medlemsfortegnelsen fra 1964 kan man se at foreningen hadde god oppslutning med 79 medlemmer, og disse var b\u00e5de kvener, finlandsinteresserte nordmenn og nye finske innvandrere.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Norsk-Finsk Forbundets \u00e5rsm\u00f8te i 1995. Foto: Arkivet etter Norsk-Finsk Forbund<\/p><\/div>\n

Vads\u00f8 Norsk-Finsk Forening skulle arbeide for bevaring og utvikling av det gode forhold mellom Norge og Finland, slik det ogs\u00e5 l\u00f8d i form\u00e5lsparagrafen. I \u00e5renes l\u00f8p hadde kontakten mellom finsk\u00e6ttede i Finnmark og deres slekt og venner i Finland ebbet ut. Dessuten kom det stadig nye finlendere for \u00e5 f\u00e5 seg arbeid i Finnmark, som i den blomstrende fiskeindustrien, selv om all flytting ikke har v\u00e6rt arbeidsmigrasjon. \u00a0Noen flyttet med norsk eller finsk ektefelle\/samboer, mens andre pendlet mellom Finnmark og de finske grensestr\u00f8kene. Tross alt hadde Norge og Finland en over 700 km lang felles landegrense mellom seg som skapte behov for utvikling og bevaring av kulturelle og spr\u00e5klige b\u00e5nd i grenseomr\u00e5dene. Dette skulle vennskapsforeningen ta seg av. Foreningen fikk en s\u00f8sterforening i Oslo i 1965, og disse to var lenge de eneste i sitt slag.<\/p>\n

Lovene til foreningen inneholdt ogs\u00e5 en s\u00e6rskilt bestemmelse om at Finlands selvstendighetsdag alltid skulle feires med en selskapelig sammenkomst, noe som ble praktisert \u00e5r etter \u00e5r fram til 1982. Hovedtalerne ble invitert fra Finland, og finsk underholdning med folkedans, turn, sang og musikk sto p\u00e5 programmet. \u00abTilstr\u00f8mmingen til samv\u00e6ret var alltid overveldende, s\u00e6rlig fra grensekommunene Utsjok og Enare og trakk pressefolk fra hele Finland\u00bb, ble det skrevet i et m\u00f8tereferat. I 1983 sendte Vads\u00f8 Norsk-Finsk-Forening en foresp\u00f8rsel til den nyopprettede interesseforeningen, Vads\u00f8 finskforening, om \u00e5 p\u00e5ta seg 6. desember-arrangementet, men foreningen svarte nei – p\u00e5 en h\u00f8flig m\u00e5te- fordi foreningen hadde f\u00e5 medlemmer. I tillegg svarte de at \u00abFinlands selvstendighetsdag er preget av alvor og blir tradisjonelt markert p\u00e5 en stille m\u00e5te i de finske hjem. Vi vil velge \u00e5 slutte opp om denne tradisjonen\u00bb. Istedenfor en lystig fest ville de arrangere en finsk litteraturkveld i Esbenseng\u00e5rden, hvor medlemmene av Vads\u00f8 Norsk-Finsk Forening var hjertelig velkommen.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Kvenkulturdager i Vads\u00f8 p\u00e5 Esbenseng\u00e5rden p\u00e5 1980-tallet. Foto: Arkivet etter Vads\u00f8 norsk-finsk forening<\/p><\/div>\n

De siste hjertesakene til Vads\u00f8 Norsk-Finsk Forening \u2013 f\u00f8r den gikk i dvale \u2013 var arbeid for finskundervisning p\u00e5 skolen og reisingen av innvandrermonumentet i Vads\u00f8, fra begynnelsen av 1970-tallet til avdukingen i juni 1977.<\/p>\n

Den \u00abnye\u00bb finskforeningen – Vads\u00f8 finskforening \/ Vads\u00f8 norsk-finskforening
\n<\/strong>Hvor lenge Vads\u00f8 Norsk-Finsk Forening eksisterte er ikke helt klarlagt fordi arkivmateriale fra tidsrommet 1983 \u2013 2001 manglet i avleveringen. Alt tyder p\u00e5 at foreningen gikk i dvale i 1983, tre \u00e5r etter at den \u00abnye\u00bb finskforeningen, Vads\u00f8 finskforening \/ Vesisaaren suomiseura ble stiftet i 1980. I 2009 skiftet denne foreningen navn til Vads\u00f8 norsk-finsk forening \/ Vesisaaren Norja-Suomi seura.<\/p>\n

Den nye finskforeningen skulle v\u00e6re finlendernes egen forening. I sitt medlemsreglement var betingelsen for \u00e5 bli medlem at man behersket finsk eller var gift med en som gjorde det. P\u00e5 m\u00f8tene kunne man snakke finsk, m\u00f8te andre landsmenn, utveksle erfaringer og h\u00f8re hvordan de andre hadde det.<\/p>\n

Hva som har skjedd fra 1984 og fram til 2001 er ikke klarlagt, all den tid ingen per dato har klart \u00e5 oppspore arkivmateriale fra nevnte periode. Vi har heller ikke funnet protokoller fra foreningen, med unntak av 25-\u00e5rsjubileumsheftet til foreningen fra 2005, der kan man lese at den nye foreningen var meget aktiv de f\u00f8rste \u00e5rene. Det ble arrangert familierelaterte fester som morsdagsfeiring og juletrefester. I 1998 startet foreningen en ny tradisjon p\u00e5 selvstendighetsdagen den 6.12., nemlig fakkeltoget som gikk fra drosjeholdeplassen til monumentet der dagen ble markert med taler, sang og dikt.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Den unge Helvi Korvanen fotografert p\u00e5 filet i Br. Aars\u00e6ther, Vads\u00f8 p\u00e5 slutten av 1960-tallet. Hun har v\u00e6rt aktiv medlem i finskforeningenes virksomhet over 40 \u00e5r. Foto: Helvi Korvanens album.<\/p><\/div>\n

Flere lokale finskforeninger ble stiftet langs Finnmarkskysten ettersom godt fiske gav fart p\u00e5 finsk innvandring p\u00e5 1970-og 80-tallet. Dette var en periode da filetindustrien i Finnmark stort sett var basert p\u00e5 finsk arbeidskraft, s\u00e6rlig finske kvinner. I 1980 var det flere hundre finske skattebetalere i kystkommunene, flest i Vard\u00f8 (400), B\u00e5tsfjord (340), Nordkapp (133) og S\u00f8r-Varanger (130.) Det ble stiftet lokallag i disse kommunene, men ogs\u00e5 i Alta, Hammerfest og Porsanger. Noen steder gikk kvenene og nyinnflytterne sammen i en forening. Nyttig informasjon om det norske samfunnet skulle n\u00e5 frem til nyinnvandrerne. De fikk sin prest, f\u00f8rst i B\u00e5tsfjord, og deretter ble kontoret ble flyttet til Vads\u00f8. Presten var naturligvis med i foreningens virksomhet og fikk til og med en egen spalte i Finnmarken. Et finskspr\u00e5klig nyhetsblad ble opprettet og gitt ut fra 1982.<\/p>\n

\"\"<\/a>

En ny generasjon av finske etterkommere. Barna p\u00e5 Tuomaineng\u00e5rden i Vads\u00f8. Foto: Norsk-Finsk Forbund.<\/p><\/div>\n

Finskforeningenes medlemsutvikling gikk h\u00e5nd i h\u00e5nd med utviklingen i fiskeindustrien som i en periode var basert p\u00e5 finsk arbeidskraft. Da fiskerienes gullalder gikk over i l\u00f8pet av 1980-tallet, reiste en stor del av finlenderne hjem til Finland. Antall medlemmer sank drastisk, ogs\u00e5 i Vads\u00f8 hvor foreningens medlemstall n\u00e5dde bunnen i 1985 med 16 medlemmer. For \u00e5 overleve m\u00e5tte foreningen tenke nytt og begynne med rekruttering ogs\u00e5 av medlemmer som ikke behersket finsk eller kvensk. I 1998 n\u00e5dde foreningen en topp, og medlemstallet n\u00e6rmet seg det magiske 100-tallet. I 2014 hadde foreningen fremdeles god oppslutning med 70 medlemmer.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Kaija Pyh\u00e4j\u00e4rvi jobber p\u00e5 Norway Seafoods i B\u00e5tsfjord. Foto: Sonja Siltala\/Finnmark fylkesbibliotek<\/p><\/div>\n

Paraplyorganisasjonen Norsk-Finsk Forbund
\n<\/strong>Norsk-Finsk Forbund \/ Norjalais-suomalainen liitto ble opprettet h\u00f8sten 1982 i Karasjok under navnet Finnmark finskforeningers forbund \/ Finnmarkin Suomi-seurojen liitto. Den er en paraplyorganisasjon som skal fremme interessene og ivareta rettighetene til norskfinner som nasjonal minoritet og finlendere bosatt i Norge. Blant hjertesakene har v\u00e6rt bevaring av radioens finsksendinger, tilbud om finsk litteratur ved biblioteket og finskundervisning p\u00e5 skolene.<\/p>\n

Kilder og litteratur
\n<\/strong>Arkivet til Vads\u00f8 norsk-finsk forening, innleding ved Bj\u00f8rn T. Hildonen
\nArkivet til Norsk-Finsk Forbund
\nGr\u00f8nhaug, Reidar, Hans Petter Saxi og Tor Halvdan Aase (1986): Tilpasninger blant finske nyinnvandrere i \u00d8st-Finnmark. NIBR-rapport 1986:7. Alta<\/p>\n

Se ogs\u00e5 omtale om fotoutstillingen “Finlendere i Finnmark” som ble \u00e5pnet i forbindelse av Arkivdagen 2017:<\/p>\n

https:\/\/finnmarksarkivene.no\/?p=5640
\n<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a>

Det var en periode at fiskeindustrien i Finnmark var basert p\u00e5 finsk arbeidskraft. Bildet er fra Norway Seafoods AS B\u00e5tsfjord (tidl Br. Aars\u00e6rher) i 2017. Foto: Sonja Siltala\/Finnmark fylkesbibliotek<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"November 2017: VI ER OGS\u00c5 HER! MII LEAT NAI D\u00c1S! MEKIN OLEMME T\u00c4\u00c4LL\u00c4! – Arkiver etter finske nyinnvandrere","protected":false},"author":2,"featured_media":5661,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[382,11],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5691"}],"collection":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5691"}],"version-history":[{"count":19,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5691\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5831,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5691\/revisions\/5831"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/5661"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5691"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=5691"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=5691"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}