{"id":6389,"date":"2018-09-11T07:24:03","date_gmt":"2018-09-11T07:24:03","guid":{"rendered":"http:\/\/finnmarksarkivene.no\/?p=6389"},"modified":"2018-10-15T06:46:31","modified_gmt":"2018-10-15T06:46:31","slug":"esbensen-dagbokene-kulturminne-fra-en-norsk-og-internasjonal-handelsgard","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/?p=6389","title":{"rendered":"Esbensen-dagb\u00f8kene. Kulturminne fra en norsk og internasjonal handelsg\u00e5rd"},"content":{"rendered":"

September 2018: VI ER OGS\u00c5 HER! MII LEAT NAI D\u00c1S! MEKIN OLEMME T\u00c4\u00c4LL\u00c4! Tove Kristiansen, konservator Vads\u00f8 museum-Ruija kvenmuseum har skrevet artikkel om Esbenseng\u00e5rden og Esbensen-dagb\u00f8kene. Dagb\u00f8kene forteller om v\u00e6ret, fisket og \u00e5rets gang. Nedtegnelsene var private, de var ikke beregnet p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re publisert, men de gir en viktig samtidsdokumentasjon p\u00e5 liv og virke i Vads\u00f8 p\u00e5 denne tiden.<\/strong> <\/p>\n

Esbenseng\u00e5rden i Vads\u00f8. En norsk og internasjonal handelsg\u00e5rd<\/h3>\n

Ved Tove Kristiansen, konservator Vads\u00f8 museum-Ruija kvenmuseum<\/p>\n

\"\"<\/a>

Esbenseng\u00e5rden p\u00e5 Sletten er et av museumsanleggene til Vads\u00f8 museum-Ruija kvenmuseum som er en avdeling i Varanger museum. Foto: Vads\u00f8 museum-Ruija kvenmuseum, Varanger museum IKS.<\/p><\/div>\n

G\u00e5rden ble oppf\u00f8rt mellom 1848-1850 av Rasmus Galberg Esbensen. Familien kom opprinnelig fra Danmark, da hans oldefar, Andreas Esbensen etablerte seg i Vads\u00f8 og startet handel her p\u00e5 slutten av 1700-tallet. Handelsetablissementet ble drevet fra sentrum i Vads\u00f8. Dette ble overtatt av de neste generasjonene, fram til Andreas\u2019 oldebarn Hans Fredrik, bror til Rasmus Galberg overtok. Derimot s\u00e5 Rasmus Galberg muligheter i en ny voksende bydel i Vads\u00f8, Ytrebyen, ogs\u00e5 kalt Ytre Kvenby, som var i sterk vekst p\u00e5 grunn av den store kvenske innvandringen til Vads\u00f8.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Foto: Detalj smijernsgelender til inngangen til Esbenseng\u00e5rden. Foto: Vads\u00f8 museum-Ruija kvenmuseum, Varanger museum IKS.<\/p><\/div>\n

Handelsg\u00e5rden er fra 1848 og var et staselig anlegg. I tillegg til hovedhuset var det et stort kaianlegg p\u00e5 sj\u00f8siden av veien, med tre pakkhus i tillegg til butikk. Mot vest var det en innhegning for reinsdyr og mot nord en stor hage med lysthus. Hagen strakk seg opp til Oscarsgata hvor det var en stor port. Selve lysthuset skal ha hatt flotte dekorasjoner. Hovedbygningen best\u00e5r av to etasjer med loft. Det h\u00f8ye inngangspartiet i 1. etasje har smijerns gelender opp fra gata. De h\u00f8ye trappene fra gata og opp til inngangen var et typisk trekk for byg\u00e5rder i Vads\u00f8 f\u00f8r krigen.<\/p>\n

Norsk og ikke bare norsk
\n<\/strong>G\u00e5rden har blitt regnet som en typisk handelsg\u00e5rd fra kysten. P\u00e5 fasaden mot gata strekker g\u00e5rden seg langt bortover med et gjerde som binder sammen hovedhus med uthuset. Huset har et liggende vestlandspanel og utformingen av huset regnes som typisk for handelshus langs kysten av Norge.<\/p>\n

Men g\u00e5rden skiller seg ogs\u00e5 fra typiske norske handelsg\u00e5rder. Handelsg\u00e5rden ble bygget som et Varangerhus. Dette kombinasjonshuset som forbinder bolig og fj\u00f8s, er knyttet til lokal byggeskikk i Varanger. Det f\u00f8rste fj\u00f8set var i enden av en gang til kj\u00f8kkenet. Fortsatt st\u00e5r fj\u00f8sgryta igjen i det gamle fj\u00f8set som i dag er et lagerrom for museet. Opphavet til Varangerhuset regnes \u00e5 v\u00e6rt b\u00e5de lokal byggeskikk som storgammen der folk og dyr bodde under samme tak, men ogs\u00e5 kombinasjonshus fra Karelen og omr\u00e5der rundt Kvitsj\u00f8en. Esbenseng\u00e5rden er antatt bygget av russisk t\u00f8mmer, \u00abrusset\u00f8mmer\u00bb som ogs\u00e5 er typisk for mange f\u00f8rkrigs hus i Vads\u00f8 og som kom med pomorhandelen. Her var t\u00f8mmer blant de viktigste importvarene til Vads\u00f8.\u00a0 Spor fra pomorhandel og de russiske forbindelsene ser vi ogs\u00e5 i inventaret p\u00e5 Esbenseng\u00e5rden. For eksempel det gamle russiske teserviset, krystallglass, russisk vaskestell og en samovar som familien har eid.<\/p>\n

Hans Fredrik Esbensen<\/strong> (1855-1933) overtok huset og forretningen etter faren Rasmus Galberg. Han var alts\u00e5 2. generasjon som drev g\u00e5rden.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Hans Fredrik Esbensen 1899. Foto: Vads\u00f8 museum-Ruija kvenmuseum, Varanger museum IKS.<\/p><\/div>\n

I 1870-\u00e5rene utvidet han g\u00e5rdsanlegget med to soverom p\u00e5 \u00f8stsiden, uthuset med stall og fj\u00f8s, vognskjul, drengestuer, og plankegjerde rundt hele g\u00e5rdsanlegget. Den nye hovedbygningen fikk n\u00e5 en grunnflate p\u00e5 400 m2 med kontor, butikk og bolig under samme tak. Han trappet noe ned p\u00e5 fiskehandelen og satset mer p\u00e5 kolonialhandel.<\/p>\n

Dagb\u00f8kene
\n<\/strong>Hans Fredrik Esbensen skrev dagb\u00f8ker i n\u00e6rmere 50 \u00e5r. Museet har flere av disse dagb\u00f8kene, i hovedsak i perioden mellom 1880- og 1929. \u00a0Han skrev om livet i huset p\u00e5 Sletten, om handel og store og sm\u00e5 begivenheter i Vads\u00f8. Dagb\u00f8kene forteller om v\u00e6ret, fisket og \u00e5rets gang.\u00a0 Nedtegnelsene var private, de var ikke beregnet p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re publisert, men de gir en viktig samtidsdokumentasjon p\u00e5 liv og virke i Vads\u00f8 p\u00e5 denne tiden. Han kunne for eksempel skrive om famili\u00e6re dramaer med s\u00f8nnen ved hytta \u00e5ret 1906;<\/p>\n

    \n
  1. juli; S\u00f8ndag. Smukt Veir. <\/em><\/li>\n<\/ol>\n

    Aage faldt ut af Elvebaaden, lige nedenfor Hytten, med blev h\u00e6ngende med Armene over <\/em>Ripen og robte \u201dMamma\u201d; vi styrted da ud for at se, og var der ingen anden Udvei for mig end at kl\u00e6de meg af og sv\u00f8mme ud til Baaden og fik trukket ham op.<\/em><\/p>\n

    Som handelsmann var han naturligvis ogs\u00e5 opptatt av fiske, og dagboknotatet fra 13. september viser ogs\u00e5 uro over situasjonen i byen;<\/p>\n

      \n
    1. september: 5\u02da nord\u00f8stlig klar luft. <\/em><\/li>\n<\/ol>\n

      Efter Aftenstid hos Akermand og h\u00f8rte \u201dFremad\u201d.
      \n<\/em>Nu ligger der kun 6 Pomorer paa Havnen. Intet Seifiske, og intet Linefiske grundet Agnmangel, uagtet meget fisk tilstede.
      \nStraalende v\u00e6r hele dagen. Iaften paah\u00f8rte Fru Fredrikke Nilsens Foredrag om barneoppdragelse.<\/em><\/p>\n

      \"\"<\/a>

      Foto: Vads\u00f8 museum-Ruija kvenmuseum, Varanger museum IKS.<\/p><\/div>\n

      Som eksemplene ovenfor, startet alle dagboknotatene med en kort oversikt over v\u00e6ret. Disse v\u00e6rrapportene skulle f\u00e5 betydning for norsk luftskipshistorie. P\u00e5 grunn av dagb\u00f8kene, hadde man god statistikk over v\u00e6re p\u00e5 Vads\u00f8ya som viste seg \u00e5 v\u00e6re gunstige for at luftskip kunne lande der. I 1926 og 1928 mellomlandet luftskipene \u00abNorge\u00bb og \u00abItalia\u00bb her, under Amundsen og Nobiles ferd til Nordpolen.<\/p>\n

      I 2009 lagde museet en utstilling om dagb\u00f8ker basert p\u00e5 Hans Fredrik Esbensens dagb\u00f8ker. Tema for utstillingen er dagb\u00f8ker og hvordan dagb\u00f8ker er kulturminner som skildrer historien gjennom enkeltpersoners personlige beskrivelser. Det er et viktig privatarkiv ved museet, og gir en viktig dokumentasjon om g\u00e5rden og livet som ble levd.<\/p>\n

      \"\"<\/a>

      Foto: Vads\u00f8 museum-Ruija kvenmuseum, Varanger museum IKS<\/p><\/div>\n

      I samarbeid med DigForsk Vads\u00f8, fikk museet i 2011-2012, digitalisert og transkribert 9 av Hans Fredrik Esbensens dagb\u00f8ker, skrevet i perioden 1880-1929. Transkriberingsprosjektet med Digforsk gir oss en unik mulighet for \u00e5 komme n\u00e6rmere innp\u00e5 dagb\u00f8kene, kunne lese disse tydelig og studere dem uten \u00e5 forringe de skj\u00f8re og brannskadde originale dagb\u00f8kene.<\/p>\n

      Mange av dagb\u00f8kene gikk tapt under brannen i 1917 da butikken brant ned. Denne ble ikke bygget opp igjen. I stedet ble det butikk i sentrum der de overtok Ackermanns forretning og var der fram til 1944. Etter bombingen i 1944, drev de handel i boligen p\u00e5 Sletten igjen, til et nytt forretningsbygg sto ferdig sentrum. Denne ble senere overtatt av samvirkelaget. Hagen med lysthus og innhegningen mot vest, gikk tapt antagelig enten p\u00e5 1930-tallet eller rett etter krigen da en nabo kj\u00f8pte denne del av tomten. Under 2.verdenskrig brant kai og pakkhus ned sammen med de fleste andre kaier i byen. I gjenreisningstiden ble deler av bygningen<\/p>\n

      \"\"<\/a>

      Hans Fredrik Esbensens gamle skrivebord p\u00e5 Esbenseng\u00e5rden. Foto: Vads\u00f8 museum-Ruija kvenmuseum, Varanger museum IKS<\/p><\/div>\n

      utleid til aldershjem og pensjonat. En stue og et loftsrom ble en tid benyttet til kolonial og konfeksjonsbutikk.<\/p>\n

      Esbenseng\u00e5rden p\u00e5 Sletten ble senere solgt til kommunen og er i dag et fredet museumsanlegg. I dag kan man bes\u00f8ke Esbenseng\u00e5rden hele sommerhalv\u00e5ret, og eller etter avtale med museet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"September 2018: VI ER OGS\u00c5 HER! MII LEAT NAI D\u00c1S! MEKIN OLEMME T\u00c4\u00c4LL\u00c4! Tove Kristiansen, konservator Vads\u00f8 museum-Ruija kvenmuseum har skrevet artikkel om Esbenseng\u00e5rden og Esbensen-dagb\u00f8kene. Dagb\u00f8kene forteller om v\u00e6ret, fisket og \u00e5rets gang. Nedtegnelsene var private, de var ikke beregnet p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re publisert, men de gir en viktig samtidsdokumentasjon p\u00e5 liv og virke […]","protected":false},"author":2,"featured_media":6394,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[382,11],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6389"}],"collection":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6389"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6389\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6473,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6389\/revisions\/6473"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/6394"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6389"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=6389"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=6389"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}