{"id":6522,"date":"2018-11-15T07:17:04","date_gmt":"2018-11-15T07:17:04","guid":{"rendered":"http:\/\/finnmarksarkivene.no\/?p=6522"},"modified":"2022-01-31T07:13:14","modified_gmt":"2022-01-31T07:13:14","slug":"finnmarkskvinner-og-den-salte-akeren","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/?p=6522","title":{"rendered":"Finnmarkskvinner og den salte \u00e5keren!"},"content":{"rendered":"

November 2018: VI ER OGS\u00c5 HER! MII LEAT NAI D\u00c1S! MEKIN OLEMME T\u00c4\u00c4LL\u00c4! Hvilken rolle har kvinner hatt i fiskeriene. Hvordan dokumenterer arkivkilder dette? Disse er sp\u00f8rsm\u00e5l som arkivar Helena Maliniemi og fotograf Sonja Siltala ved Finnmark fylkesbibliotek vil ta opp i sin artikkel Finnmarkskvinner og den salte \u00e5keren. Artikkelen baserer seg p\u00e5 foto- og arkivutstillingen p\u00e5 den nordiske Arkivdagen i \u00e5r.<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Den salte \u00e5keren<\/strong><\/p>\n

Betegnelsen \u00abDen salte \u00e5keren\u00bb i betydning havet ble brukt av forfatteren Idar Kristiansen som skrev romanen med samme navn i 1979. Romanens tema var den finske innvandringen til kysten av Nord-Norge. I Finland var det sult og u\u00e5r. Nord i Norge lokket Havlandet, landet med den salte \u00e5keren som aldri gikk tom.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Astrid Martinsen og kua Kranselin i Nuvsv\u00e5g under krigen, f\u00f8r evakueringen. I bakgrunnen kan man se litt av kaia til fiskebruket p\u00e5 Skolten i Nuvsv\u00e5g. Der var det fiskemottak f\u00f8r krigen, i 1930-1940-\u00e5rene. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek, Irene Didriksen\u2013samlingen<\/p><\/div>\n

Fiskerbondekvinnen<\/strong><\/p>\n

Frem til 1960-og 70-tallet var n\u00e6ringsgrunnlaget p\u00e5 Finnmarkskysten\u00a0 sammensatt av flere arktiske prim\u00e6rn\u00e6ringer, hovedsakelig fiske og jordbruk som kvinnen med mann og familie drev sammen. Kombinasjonsbrukene var ikke store, men kunne best\u00e5 av et jordstykke, noen kyr og sauer slik at poteter, kj\u00f8tt og melk ble produsert p\u00e5 g\u00e5rden. Dermed var det fangsten i den salte \u00e5keren som var hovedn\u00e6ring og viktigste inntektskilde for husholdet. Selvbergingsproduksjonen spilte en stor rolle, men l\u00f8nnsarbeid og produksjon for salg fikk stadig st\u00f8rre betydning.<\/p>\n

\"\"<\/a>

En ukjent dame ved siden av en klehjell full av lyse kl\u00e6r, hengt opp p\u00e5 snorene med klesklyper. Bildet er fra Hasvik rundt 1910. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek, Cort Buck\u2013samlingen<\/p><\/div>\n

P\u00e5 kombinasjonsbruket var det en klar kj\u00f8nnsdeling i hva som var mannfolkarbeid og hva som var kvinnfolkarbeid. Kvinnen arbeidet i huset og fj\u00f8set, mens mannen var p\u00e5 sj\u00f8en og i b\u00e5ten. Med andre ord var det mannen som var fisker og ble borte i kortere og lengre tid i l\u00f8pet av \u00e5ret. Kvinnen hadde hovedansvaret for g\u00e5rdsdriften. N\u00e5r mannen var hjemme fra fisket, deltok han i slakting, onnearbeid, f\u00f4rsanking og nyrydding. Han hadde ellers ansvar for vedlikeholdsarbeid og drev h\u00e5ndverk. Var mannen til sj\u00f8s eller p\u00e5 et viktig sesongfiske, m\u00e5tte konene klare seg som best de kunne, kanskje med hjelp av barn, ungdom og gamle.<\/p>\n

Arbeidet p\u00e5 g\u00e5rden med husdyr, hus og barn var fulltidsjobb for kvinnen. \u00a0Det var hun som var f\u00f8rst opp og sist i seng hver dag, hele uken og hele \u00e5ret igjennom. Etter fj\u00f8sstellet ventet innearbeidet med matlaging, rengj\u00f8ring og tekstilarbeid. Det \u00e5 strikke og sy varme kl\u00e6r til mannen og hele familien var en viktig oppgave, og det var ogs\u00e5 en \u00e6ressak for husmoren \u00e5 gj\u00f8re mannen skikkelig utrustet til vinterfisket.<\/p>\n

\"\"<\/a>

S\u00f8strene Gerda Elisabeth og Gerd Sylvia Nyg\u00e5rd vasker kl\u00e6r i Golnes p\u00e5 1940-tallet. Vann til klesvask m\u00e5tte hentes og b\u00e6res i hus, og ogs\u00e5 ut av huset igjen. Foto: Borgny Knudsen. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek<\/p><\/div>\n

Vannb\u00e6ringen var kvinnfolkarbeid. Dette var tungt og tidkrevende arbeid. Det trengtes mye vann, b\u00e5de i fj\u00f8set og huset. Dyrene skulle ha vann. Klesvask, oppvask, rengj\u00f8ring og matlaging krevde mye vann.\u00a0 Vannet m\u00e5tte hentes og b\u00e6res i hus, og ogs\u00e5 ut av huset igjen.<\/p>\n

Det var ogs\u00e5 kvinnens oppgave \u00e5 hjelpe med linestamper og egning. Hun kunne ogs\u00e5 egne for andre fiskere.<\/p>\n

Ble det tid til overs, deltok disse flittige kvinnene aktivt ogs\u00e5 p\u00e5 foreningslivet: I misjonsforeningene, redningsforeningene, sanitetsforeningene og helselagene som trakk til seg flest kvinner i Finnmark.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Ble det tid til overs n\u00e5r arbeidet var unnagjort, deltok kvinnene ogs\u00e5 i foreningsliv. Vads\u00f8 Sanitetsforening deltok i en ullteppeaksjon for Algerie i 1962. Frigj\u00f8ringskrigen i Algerie i 1954\u00a0\u00a0regnes som den blodigste av frigj\u00f8ringskrigene i Afrika, og kan ha krevd s\u00e5 mye som 1,5 millioner menneskeliv. Arkiv: Vads\u00f8 sanitetsforening. Oppbevares ved Finnmark fylkesbibliotek.<\/p><\/div>\n

Kvinnen i fisketilvirking f\u00f8r industrialiseringen<\/strong><\/p>\n

Den delen av arbeidet til kystkvinnene som oftest blir omtalt, er den som gikk for seg p\u00e5 g\u00e5rdsbrukene. At kvinnene i Finnmark ogs\u00e5 tidlig var l\u00f8nnsarbeidere i fiskeriene er blitt mindre omtalt.<\/p>\n

En av grunnene til at kvinnearbeid med fisketilvirking og i fiskeindustri sjelden nevnes eller er frav\u00e6rende i statistikk og offentlige kilder, er at kvinnene i stor grad har arbeidet deltid og i sesonger. I de f\u00f8rste folketellingene p\u00e5 1900-tallet ble gifte kvinner registrert som husm\u00f8dre hvis de ikke arbeidet full stilling med annet arbeid. Denne mangelfulle og skeive registreringen har ogs\u00e5 gjort sitt til at en lett kan f\u00e5 inntrykk av at kvinnearbeid ikke var vanlig i fisketilvirking. Derfor er privatarkiv som bedrifts- og personarkiver verdifull dokumentasjon p\u00e5 at kvinner arbeidet med fisk og i fiskeriene.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Fisketilvirkingen langs Finnmarkskysten sysselsatte b\u00e5de kvinner og menn. Fiskeskj\u00e6ring p\u00e5 Br. Aars\u00e6ther i Vads\u00f8 p\u00e5 1940-tallet. Foto: Tor Hauges samling, Finnmark fylkesbibliotek.<\/p><\/div>\n

Fiskeriene har i alle \u00e5r v\u00e6rt en av de viktigste eksportn\u00e6ringene i Finnmark. Den merverdien som er skapt av bearbeiding av fisken, har v\u00e6rt viktig \u00f8konomisk b\u00e5de for det enkelte husholdet og for nasjonal\u00f8konomien. Store deler av disse verdiene har v\u00e6rt kvinneskapte siden b\u00e5de sildeganing, hermetikkarbeid, klippfiskproduksjon og filetskj\u00e6ring var kvinnedominerte arbeidsfelt.<\/p>\n

L\u00f8nnene i fisketilvirkingen var i utgangspunktet lave, men mange steder hadde kvinnene lenge bare halvparten s\u00e5 mye i timel\u00f8nn som mennene. Ulik l\u00f8nn for likt arbeid slo ekstra hardt ut for kvinnene fordi l\u00f8nnene var s\u00e5 lave.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Br. Aars\u00e6ther i Vads\u00f8. Foto: Grete Jakolas samling, Finnmark fylkesbibliotek<\/p><\/div>\n

I de omr\u00e5dene der fiskerne selv s\u00f8rget for fisketilvirket tok kvinnene del i arbeidet p\u00e5 lik linje med annet arbeid i familien. Det kunne v\u00e6re en familie eller ett eller flere b\u00e5tlag og deres familier som arbeidet sammen.<\/p>\n

Kvinnen i fiskeindustrien<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a>

Filetarbeidere i B\u00e5tsfjord p\u00e5 1970-tallet. Foto: Anja Johansen, Finnmark fylkesbibliotek.<\/p><\/div>\n

Etter andre verdenskrig ble fiskeriene industrialisert, og ogs\u00e5 filetindustrien i Finnmark \u00f8kte kraftig og trengte arbeidskraft. Fiskefabrikkene i Vard\u00f8, B\u00e5tsfjord, Hammerfest, Nordkapp, Gamvik og mange andre fiskerikommuner ble avhengige av utenlandske sesongarbeidere. S\u00e6rlig finske kvinner, som utgjorde en stor del av arbeidskraften i filetindustrien p\u00e5 1960-80-tallet, sikret produksjonen av filet i fellesferien. Ved en fiskeindustribedrift i B\u00e5tsfjord kom det 230 arbeidstagere fra 38 nasjoner p\u00e5 et tidspunkt i 1997.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Til tider har fiskeindustrien v\u00e6rt avhengig av finske filetarbeidere. Helvi Korvanen (f\u00f8dt Siltakoski) kom fra Ylikiiminki til Vads\u00f8 for \u00e5 jobbe p\u00e5 fiskefabrikk i begynnelsen av 1970-tallet. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek, Helvi Korvanen\u2013samlingen<\/p><\/div>\n

Mesteparten av arbeidsstokken i fiskeindustrien har v\u00e6rt kvinner, og arbeidsoppgavene har v\u00e6rt kj\u00f8nnsdelt. Kvinner og menn arbeidet delvis i hver sine rom. Mannfolk jobbet p\u00e5 brygga og i fryseriet, mens kvinnenes arbeidssted var i filethallen, delvis i samme rom, med ulike oppgaver. Mennene hadde ansvar for fileteringen, mens kvinnenes oppgave var \u00e5 kutte, veie og pakke filetstykkene. Mennene kj\u00f8rte brettene inn p\u00e5 frysen.<\/p>\n

L\u00f8nnen fulgte arbeidsfordelingen slik at det \u00e5 skj\u00e6re filetene ble bedre l\u00f8nnet enn \u00e5 kutte, veie og pakke. P\u00e5 1970-80-tallet l\u00e5 gjennomsnittsl\u00f8nnen for menn i fiskeindustrien 12 % over kvinnenes. Det hadde sammenheng med hvilke arbeidsoppgaver som ble vurdert som passende for kvinner og hvordan l\u00f8nnssystemet fungerte.<\/p>\n

Den kj\u00f8nnsbestemte arbeidsfordelingen forandret seg etter at tamilske menn kom inn i fiskeindustrien p\u00e5 slutten av 1990-tallet. Med filetkuttingen, som tidligere ble sett p\u00e5 som et arbeid bare for kvinner, ble skillet mellom manns- og kvinnearbeid i filetindustrien oppmyket etter at tamiler og andre utenlandske menn ogs\u00e5 gikk inn i dette arbeidet.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Arkiver fra fiskeindustribedrifter dokumenterer ogs\u00e5 de som arbeidet i bedriftene. Utdrag av feriebok og feriemerker fra 1963 tilh\u00f8rende en filetpakker p\u00e5 Finotro i B\u00e5tsfjord, Ruth Wilberg. Arbeidsgiver kj\u00f8pte feriemerker fra feriekassen svarende til den feriegodtgj\u00f8relsen den enkelte arbeider opparbeidet seg i l\u00f8pet av en arbeidsuke, og limte disse inn i arbeidernes feriebok. Ved fratreden ble feriegodtgj\u00f8relsen gjort opp med feriemerker p\u00e5 feriebok for hvert opptjenings\u00e5r. Merker og b\u00f8ker kunne kj\u00f8pes i posten. Arkivet til Finotro, B\u00e5tsfjord oppbevares ved Finnmark fylkesbibliotek.<\/p><\/div>\n

Kilder<\/strong><\/p>\n

Balsvik, Randi R\u00f8nning: Kvinner i nordnorske kystsamfunn, Historisk tidsskrift 4\/1991<\/p>\n

Balsvik, Randi R\u00f8nning: Grensepost og fiskev\u00e6r 1850-1959, Vard\u00f8 bys historie bind 2, Vard\u00f8 1989.<\/p>\n

Elstad, \u00c5sa (2004): Kystkvinnen i Norge. Kom forlag as.<\/p>\n

Fiskeribladet 1998: 19.3.<\/p>\n

Gerrard, Siri og Randi R\u00f8nning Balsvik (red.) (1999): Globale kyster. Liv i endring \u2013 kj\u00f8nn i spenning. Kvinnforsks skriftserie 1\/1999.<\/p>\n

Gr\u00f8nbech, Dagrunn (2010): Kystkvinnen. Fiskerbonde og omsorgsb\u00e6rer. Prinfo R\u00f8nnes, Mosj\u00f8en.<\/p>\n

Jensen, Inger: Ved kj\u00f8kkenbenken. Husm\u00f8dre i 1950-\u00e5ra. Dugnad 4\/89<\/p>\n

Saxi, Hans Petter (1986): De tre finske innvandringsb\u00f8lgene til Finnmark. I Tilpasninger blant finske nyinnvandrere i \u00d8st-Finnmark av Reidar Gr\u00f8nhaug e.t al. NIBR-rapport 1986:7, s. 47-96.<\/p>\n

Schrumpf, Ellen (1981): <\/strong>F\u00f8rst opp og sist i seng. Kvinnen langs kysten i mellomkrigstida. I \u00abUtmed havet \u2013 kystkvinners liv og virke 1920-1940\u00bb<\/em>. Tiden Norsk Forlag, s. 21-70.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Klippfiskproduksjon har v\u00e6rt et kvinnedominert arbeidsfelt. Utenlandsk arbeidskraft p\u00e5 Rolvs\u00f8ya, M\u00e5s\u00f8y. Foto: Finnmark fylkesbibliotek.<\/p><\/div>\n

\"\"<\/a>

I B\u00e5tsfjord har det v\u00e6rt fiskearbeidere av mange nasjonaliteter i \u00e5renes l\u00f8p. Disse damene p\u00e5 B\u00e5tsfjordbruket i 2017 er fra Polen. Foto: Sonja Siltala.<\/p><\/div>\n

\"\"<\/a>

Den kj\u00f8nnsbestemte arbeidsfordelingen forandret seg etter at tamilske menn kom inn i fiskeindustrien p\u00e5 slutten av 1990-tallet. Bildet er fra B\u00e5tsjordbruket. Foto: Sonja Siltala.<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"November 2018: VI ER OGS\u00c5 HER! MII LEAT NAI D\u00c1S! MEKIN OLEMME T\u00c4\u00c4LL\u00c4! Hvilken rolle har kvinner hatt i fiskeriene. Hvordan dokumenterer arkivkilder dette? Disse er sp\u00f8rsm\u00e5l som arkivar Helena Maliniemi og fotograf Sonja Siltala ved Finnmark fylkesbibliotek vil ta opp i sin artikkel Finnmarkskvinner og den salte \u00e5keren. Artikkelen baserer seg p\u00e5 foto- og […]","protected":false},"author":1,"featured_media":6541,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[382],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6522"}],"collection":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6522"}],"version-history":[{"count":63,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6522\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8723,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6522\/revisions\/8723"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/6541"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6522"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=6522"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=6522"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}