{"id":6657,"date":"2018-11-29T07:41:01","date_gmt":"2018-11-29T07:41:01","guid":{"rendered":"http:\/\/finnmarksarkivene.no\/?p=6657"},"modified":"2019-04-02T12:12:49","modified_gmt":"2019-04-02T12:12:49","slug":"opprorske-nisser-og-andre-symboler-i-frans-hallonens-julekortsamling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/?p=6657","title":{"rendered":"Oppr\u00f8rske nisser og andre symboler i Frans Hallonens julekortsamling"},"content":{"rendered":"

Desember 2018: VI ER OGS\u00c5 HER! MII LEAT NAI D\u00c1S! MEKIN OLEMME T\u00c4\u00c4LL\u00c4!\u00a0 Hva forteller en julekortsamling om samleren og tiden han levde i? De ca. 300 julekortene i Frans Hallonens arkiv ved Finnmark fylkesbibliotek tilbyr en utmerket kilde til \u00e5 utforske dette n\u00e6rmere. Artikkelen er skrevet av arkivar Helena Maliniemi.<\/strong><\/p>\n

Hva forteller en julekortsamling om samleren og tiden han levde i? Kan samlingen flettes inn i personens liv og virke? De ca. 300 julekortene i Frans Hallonens arkiv ved Finnmark fylkesbibliotek tilbyr en utmerket kilde til \u00e5 utforske dette n\u00e6rmere. Julekortene er samlet inn i tidsrommet 1940 -1980-tallet. Vi er spesielt interessert i tre typer julekort i arkivet: nissekortene p\u00e5 1940-tallet, finske julekort og julekort som gir antydning om Frans Hallonens etniske bakgrunn.<\/p>\n

Frans Hallonens skoltesamiske bakgrunn
\n<\/strong>F\u00f8r vi g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 julekortene i samlingen skal vi f\u00f8rst bli kjent med Frans Hallonen og hvem han var.<\/p>\n

Frans Hallonen (1918-2005?) var etterkommer av skoltesamebefolkningen, som er en minoritetsgruppe i den samiske kulturen. Han ble kjent som forkjemper for denne minoritetsgruppens rettigheter og som bevarer av dens tradisjoner.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Utsikt mot Skoltefossen og St. Georgs kapell fra Hallonenhuset.<\/p><\/div>\n

Han vokste opp p\u00e5 en g\u00e5rd i Skoltebyen i Neiden i S\u00f8r-Varanger. Skoltebyen, ogs\u00e5 kalt skoltejordet, l\u00e5 ved den mest fiskerike delen av Neidenelven og var skoltesamenes felleseie og sommerboplass fra gammelt av. I 1903 ble dette sameiet delt mellom fem fastboende skoltefamilier. Slik fikk ogs\u00e5 morfaren til Frans, Nikolai Ondrevitsj (1847-1920), matrikulert eiendommen rundt huset sitt ved Neidenelva, kalt \u00d8rland. Skj\u00f8tet ble approbert i 1904, og Frans\u2019 bestefar skyldlagt til en ku.<\/p>\n

P\u00e5 1950-tallet overtok Frans og hans fem \u00e5r yngre bror Emil Enbusk (1923-1987) g\u00e5rden fra deres mor Baraski Nikolaivitsj (1889-1970) og onkel Mikko Nikolaivitsj (1885-1966). Skj\u00f8tet ble tinglyst 1955. Ogs\u00e5 s\u00f8skenbarnet Kaisa Feodotoff (1903-1986) ble boende p\u00e5 g\u00e5rden frem til sin d\u00f8d.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Kastenotfisket i Skoltefossen har v\u00e6rt en viktig symbol for skoltekulturen i Norge, ogs\u00e5 som viktig postkortmotiv.<\/p><\/div>\n

Br\u00f8drene opprettholdt noe av skoltesamenes tradisjonelle levebr\u00f8d, som laksefiske i Neidenelven og det tradisjonelle kastenotfisket, livjelakfisket\/k\u00e4p\u00e4l\u00e4fisket i Skoltefossen. Dette ble kombinert med sau- og storfedrift, samt midlertidig sesongarbeid i herredet. P\u00e5 dette tidspunktet hadde familien til Frans for lengst, p\u00e5 lik linje med de andre skoltesamene i Neiden, mistet sine opprinnelige s\u00e6rrettigheter i laksefisket, som var blitt fellesfiske for alle som eide og dyrket jord i Neiden. I tillegg hadde Neidenskoltene mistet rettighetene til sin gamle reinflokk, skolteflokken, p\u00e5 slutten av 1920-tallet.<\/p>\n

P\u00e5 1970-tallet startet skoltesamene arbeidet med \u00e5 f\u00e5 tilbake noen av sine gamle rettigheter, med Frans Hallonen i spissen. Han var med p\u00e5 \u00e5 danne en interesseorganisasjon som ble kalt \u00d8stsamelaget. Senere ble denne organisasjonen splittet i to nye organisasjoner. Den ene foreningen,\u201d \u00d8stsamene i Neiden\u201d, ble dannet i siste halvdel av 1980-tallet, mens den andre organisasjonen, \u00abSkoltene i Norge\u201d, ble stiftet i 1992.<\/p>\n

Nisseluer og flagg
\n<\/strong>De eldste julekortene i Frans Hallonens arkiv er fra 1940-tallet. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 av dem i arkivet, og de er sendt til Frans og Emil, som var tyve\u00e5ringer. Ogs\u00e5 moren Baraski og onkelen Mikko har f\u00e5tt kort. Vi vet ikke mer om familiens liv under krigen, men kortene i samlingen er typiske nissekort, som historisk har v\u00e6rt de desidert mest popul\u00e6re motivene p\u00e5 norske kort. Men det er ett nissekort i samlingen som peker seg ut. Det er adressert til \u00abEin ukjend soldat, Nord-Noreg\u00bb, skrevet med l\u00f8kkeskrift. P\u00e5 fremsiden holder flere nisser et stort norsk flagg mellom seg. Det ogs\u00e5 \u00f8nskes \u00abGod norsk Jul!\u00bb.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Under andre verdenskrig var nasjonale symboler, flagg og den r\u00f8de nisseluen et motstandssymbol. Dette kortet ble beslaglagt av tyskerne i 1941.<\/p><\/div>\n

Under krigen hadde denne typen nissekort en viktig rolle i etableringen av den norske motstandsbevegelsen. Nisser med r\u00f8de luer og flagg var viktige frihetssymboler. Med dem ble det gjort narr av den tyske styremakten. Disse kortene ble naturligvis beslaglagt av tyskerne i 1941, med begrunnelse om at kortene stred mot flaggforordningen og ga uttrykk for ulovlig propaganda.<\/p>\n

De finske julekortene
\n<\/strong>Br\u00f8drene oppdaget etter hvert at det ikke var mulig \u00e5 leve bare av jordbruk og laksefiske. P\u00e5 slutten av 1960-tallet \u00e5pnet br\u00f8drene campingplass, \u00abNeiden Camping\u00bb ved Skoltebyen. Den attraktive Neidenelven var allerede blitt lagt merke til av fisketurister. N\u00e5 ble det liv og r\u00f8re i Skoltebyen og Neiden. If\u00f8lge campingstatistikken som Frans og Emil f\u00f8rte fra 1970 frem til august 1979, leide br\u00f8drene ut hytter til over 4000 turister i de beste sesongene, faktisk over 2000 gjester i de beste m\u00e5nedene. De kom fra andre deler av Finnmark, resten av landet, nabolandene Sverige og Danmark og resten av Europa, men utvilsomt mest fra Finland.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Julehilsen fra Neiden Camping.<\/p><\/div>\n

For eksempel var det 2160 finlendere av i alt 2540 campinggjester i juli 1976. Det foregikk et utstrakt turistfiske med stang i elven, enten fra b\u00e5t eller fra elvebredden, mens det tradisjonelle kastenotfisket foregikk i Skoltefossen. Inntektene fra selve fisket, alts\u00e5 fiskekortsalget, ble delt mellom medlemmene i Neidenelvens\u00a0\u00a0 Fiskefellesskap.<\/p>\n

\"\"<\/a>

En typisk julehilsen fra Finland til Frans Hallonen handlet om den utmerkete laksen. Denne ble sendt av \u00aben laksesuppespiser\u00bb.<\/p><\/div>\n

N\u00e5 begynte ogs\u00e5 tilstr\u00f8mmingen av julepost fra Finland til Neiden. Av de bevarte julekortene er over halvparten sendt nettopp fra Finland. Gjennom en julehilsen takkes det for gjestfriheten og laksen som var utmerket b\u00e5de i smak og st\u00f8rrelse. Hytte for kommende sesong \u00f8nskes reservert, eller den gjensidige kontakten \u00f8nskes opprettholdt gjennom en julehilsen. Mange av kortene viser nisser, stivpyntete juletre, presanger, engler, stearinlys, julepynt og blomster, viper og dompaper i julenek og idylliske vinterlandskap med julestemning, alts\u00e5 nesten de samme motivene som p\u00e5 norske kort, men det er noen forskjeller.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Bruken av tunge religi\u00f8se motiver har v\u00e6rt utstrakt i Finland.<\/p><\/div>\n

Det viser seg at Frans Hallonen mottok tre typer postkort fra Finland med motiv som ikke har v\u00e6rt s\u00e5 vanlig p\u00e5 norske julekort. For det f\u00f8rste er bruken av religi\u00f8se motiver, til og med tunge religi\u00f8se symboler som engler, De hellige tre konger, julekrybbe og Jesusbarn, kors og bibler og emner fra religi\u00f8s kunst og ornamentikk veldig vanlig p\u00e5 de finske kortene.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Badstuen har hatt en spesiell rolle i den finske h\u00f8ytidsfeiringen. Badstuerelaterte motiver har preget mange av de finske julekortene.<\/p><\/div>\n

For det andre fikk Frans Hallonen flere kort med badstuemotiver som enten fremstilte nisser i julebadstue, selve badstuebygningen i vinterlandskap eller gjenstander som kan forbindes med badstue, som ambarer og badetekstiler i tradisjonsm\u00f8nster. Begrepet \u00abjulebadstue\u00bb har tradisjonelt hatt en spesiell rolle i den finske badstuekulturen. Julebadstuen har v\u00e6rt n\u00e6rmest en rite i den finske julefeiringen: Julebadstuen m\u00e5tte til p\u00e5 julekvelden.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Den finske lykkebringende halmkronen er ogs\u00e5 et vanlig motiv p\u00e5 julekortene.<\/p><\/div>\n

Den tredje gruppen var kort med \u00abhalmkrone\u00bb (himmelikortit). Disse dekorasjonene av halm har sine r\u00f8tter i finsk folketro. If\u00f8lge den brakte halmkronen lykke til g\u00e5rden og sikret avling for det kommende \u00e5ret. Jo st\u00f8rre halmkronen var, desto bedre skulle avlingen bli.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Badstuen har hatt en spesiell rolle i den finske h\u00f8ytidsfeiringen. Badstuerelaterte motiver har preget mange av de finske julekortene.<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Skoltesymboler
\n<\/strong>St. Georgs kapell i Skoltebyen og kastenotfisket i Skoltefossen er de viktigste symbolene som har synliggjort skoltekulturen i Norge.\u00a0I arkivet finnes det en bunke uskrevne fargekort hvor Skoltefossen og menn i kastenotfiske er avbildet. Det finnes ogs\u00e5 flere halvskrevne kort av en liten og lav t\u00f8mmerbygning, St. Georgs kapell.Kapellet er den eldste kirkebygningen i Finnmark og har hatt en stor religi\u00f8s og historisk betydning for skoltesamene, som tradisjonelt h\u00f8rer til Den ortodokse kirke. I flere \u00e5r hadde Frans Hallonen sammen med broren ansvar for vedlikehold og tilsyn av kapellet.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Den ortodokse religionen har v\u00e6rt en viktig b\u00e6rebjelke for skoltesamene.<\/p><\/div>\n

\"\"<\/a>

St. Georgs kapell i Skoltebyen har synliggjort skoltekulturen i Norge, ogs\u00e5 som viktig postkortmotiv.<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a>

Frans Hallonen hadde gode forbindelser med ortodokse finlendere. Kortet er fra Det \u00d8kumensiske senter i Myllyj\u00e4rvi.<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Religionen har i \u00e5rhundrer v\u00e6rt en viktig b\u00e6rebjelke for skoltekulturen. Skoltesamene har v\u00e6rt seg meget bevisst at de \u2013 sammen med ortodokse kristne finlendere – h\u00f8rer under patriarken i Konstantinopel og ikke under patriarken i Moskva. Arkivet viser ogs\u00e5 at Frans Hallonen hadde gode forbindelser med den ortodokse kirken i Finland.<\/p>\n

I flere \u00e5r p\u00e5 rad mottok han julehilsener blant annet fra metropolittene av Helsinki og Oulu.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Julehilsen fra metropolitten av Helsinki i 1982<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Arkivet til Frans Hallonen
\n<\/strong>Arkivmateriale etter Frans Hallonen oppbevares b\u00e5de p\u00e5 Finnmark fylkesbibliotek og Samisk arkiv. Finnmark fylkesbibliotek deponerer for \u00d8stsamisk museum, mens Samisk arkiv klarte \u00e5 oppspore resten av arkivet i prosjektet \u00abVi er ogs\u00e5 her! Synliggj\u00f8ring av glemte grupper\u00bb.<\/p>\n

Link til beskrivelse av arkivet:<\/a><\/p>\n

Kilder<\/strong><\/p>\n

Arkivet etter Hallonenhuset \/ Neiden Campingplass.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Den ortodokse religionen har v\u00e6rt en viktig b\u00e6rebjelke for skoltesamene.<\/p><\/div>\n

NOU 1997: 4. Naturgrunnlaget for samisk kultur. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-1997-4\/id140720\/sec8<\/a><\/p>\n

Skoltebyen kulturmilj\u00f8 \u2013 skj\u00f8tsel 2016
\nhttps:\/\/www.fylkesmannen.no\/nn\/Finnmark\/Landbruk-og-mat\/Miljotiltak\/Spesielle-miljotiltak-i-jordbruket-SMIL\/Skoltebyen-kulturmiljo—skjotsel-i-2016\/<\/a><\/p>\n

Ulvestad, Ivar (2005): Norske postkort. Kulturhistorie og samleobjekter. Damm.<\/p>\n

Wikan, Steinar (1995): Grensebygda Neiden. M\u00f8te mellom folkegrupper og kampen om ressursene. Nordkalott-forlaget. S\u00f8r-Varanger museums forlag.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Desember 2018: VI ER OGS\u00c5 HER! MII LEAT NAI D\u00c1S! MEKIN OLEMME T\u00c4\u00c4LL\u00c4!\u00a0 Hva forteller en julekortsamling om samleren og tiden han levde i? De ca. 300 julekortene i Frans Hallonens arkiv ved Finnmark fylkesbibliotek tilbyr en utmerket kilde til \u00e5 utforske dette n\u00e6rmere. Artikkelen er skrevet av arkivar Helena Maliniemi.","protected":false},"author":1,"featured_media":6660,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[382,11],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6657"}],"collection":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6657"}],"version-history":[{"count":39,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6657\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7251,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6657\/revisions\/7251"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/6660"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6657"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=6657"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=6657"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}