{"id":6886,"date":"2019-02-05T07:34:41","date_gmt":"2019-02-05T07:34:41","guid":{"rendered":"http:\/\/finnmarksarkivene.no\/?p=6886"},"modified":"2019-03-25T10:56:22","modified_gmt":"2019-03-25T10:56:22","slug":"kirker-og-utsmykking-i-varanger-gjenbruk-og-lokalt-saerpreg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/?p=6886","title":{"rendered":"Kirker og utsmykking i Varanger \u2013 gjenbruk og lokalt s\u00e6rpreg"},"content":{"rendered":"

Kirkebygg, inventar og utsmykking b\u00e6rer preg av kirkehistoriens viktige samfunnsoppdrag gjennom 1000 \u00e5r. Arbeidet med denne artikkelen har vist at det er n\u00f8dvendig \u00e5 bruke mange ulike kilder for \u00e5 finne fram til historiene om de lokale kirkene og deres interi\u00f8r. Menighetenes arkiver st\u00e5r sentralt i dette men ogs\u00e5 arkiver fra privataeie er viktige f\u00f8rsteh\u00e5ndskilder for \u00e5 finne ut det som har skjedd, de som har deltatt og de som har sett. Det kan ogs\u00e5 finnes unike arkivmateriale p\u00e5 de mest uventede steder, som i gamle altertavler, p\u00e5 mange private loft og kjellere.<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Artikkelen er skrevet av konservatorer ved Varanger museum IKS: Bodil Dago, etnolog, avd. Grenselandmuseet i Kirkenes og Tove Kristiansen, kunsthistoriker, avd. Vads\u00f8 museum-Ruija kvenmuseum.<\/p>\n

Kirkene i Varanger st\u00e5r i en s\u00e6rstilling. Dette kan ses i sammenheng med at Varanger er et omr\u00e5de som gjenspeiler nasjonale grenseinteresser i et flerkulturelt lokalsamfunn. Selv om mange kirker gikk tapt under krigen, fins det fortsatt kirker fra 1800-tallet og nyere gjenreisningskirker. Ikke minst best\u00e5r kirkenes inventar av mange eksempler p\u00e5 dyktig lokalt h\u00e5ndverksarbeid. Gjennom beskrivelser av enkelte inventarer fra kirker i \u00d8st-Finnmark, vil vi vise noe av mangfoldet som fins her, nytt og gammelt, nasjonale str\u00f8mninger og lokal flerkulturell forankring.<\/p>\n

Kirkebygg, inventar og utsmykking b\u00e6rer preg av kirkehistoriens viktige samfunnsoppdrag gjennom 1000 \u00e5r. Kirkens betydning gjenspeiles i kunst og utsmykking og er ofte et resultat av anbudskonkurranser, gaver og f\u00f8ringer fra menighetsr\u00e5det. Denne felles satsningen m\u00f8ter kirkegjengeren og den tilfeldig bes\u00f8kende i det de opplever i kirkens utforming, plassering og utsmykking.<\/p>\n

Kirkenes utsmykking har endret seg gjennom ulike tider, stilarter og gjennom ulike kirkereformer. Fra opphengt utsmykking, produsert andre steder, til etterkrigstidens nye idealer da arkitektur og utsmykking skulle integreres og tilpasses den enkelte kirkes lokalitet.<\/p>\n

Mye av inventaret i kirkene i Varanger viser stor grad av gjenbruk. Det omfatter tekstiler som messehagler og inventar som altertavler og kirkeskip. Oftest er det nytt og gammelt side om side, men felles for kirkekunsten er at den f\u00f8lger kirkens liturgi i sin utforming og i sitt innhold. Bildene skulle gi tr\u00f8st og styrke og fremheve kirkelige ritualer og kirkens budskap.<\/p>\n

Liturgiske tekstiler <\/strong><\/p>\n

Tekstiler er av de materialer som er minst motstandsdyktige mot slitasje, lys og varierende oppbevaringsforhold, og samtidig av de gjenstandene i en kirke som er mest utsatt for akkurat disse elementene. Dette gj\u00f8r at de liturgiske tekstilene som alterduker og messekl\u00e6r, m\u00e5 skiftes ut med jevne mellomrom. I tillegg ble det fra 1969 innf\u00f8rt liturgiske farger p\u00e5 messehaglene i norske kirker. Dette inneb\u00e6rer at kirken fra da av skulle ha messehagler i de fire liturgiske fargene r\u00f8dt, gr\u00f8nt, hvitt og lilla.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Messehagel i Kong Oscar IIs kapell. Foto: Anna Lankinen<\/p><\/div>\n

Kirken har i likhet med andre offentlige bygg, v\u00e6rt en viktig oppdragsgiver for tekstilkunstnere og tekstilatelierer. H\u00e5ndverksmessig utf\u00f8rte kirketekstiler av beste kvalitet er det lang tradisjon for i den kristne kirke. Som kulturhistoriske gjenstander er de s\u00e6rlig viktige fordi de ivaretar kunnskapen om gamle tekstile teknikker, som ikke mange behersker lenger. Dette kan henge sammen med et \u00f8nske om \u00e5 videref\u00f8re en lokal tradisjon n\u00e5r nye tekstiler skal anskaffes.<\/p>\n

Det er naturlig \u00e5 stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let hvor og hvordan ble tekstilene i v\u00e5re lokale kirker til? Hvem st\u00e5r bak designet, og hvem har utf\u00f8rt det \u00e5penbart dyktige utf\u00f8rte og tidkrevende arbeidet? Dette kan vise seg \u00e5 v\u00e6re et omfattende og m\u00f8ysommelig arbeid \u00e5 finne ut av, og blir fort en vandring mellom ulike typer kilder.<\/p>\n

Messehagel i Kong Oscar IIs kapell<\/strong> i Grense Jakobselv <\/strong><\/p>\n

Kirken ligger ytterst mot havet, p\u00e5 grensen mot Russland. I 1869 ble kirken innviet og den ble tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan (1824-92). Den hvite messehagelen fra 1978 er designet spesielt for denne kirken. N\u00e6rheten til Russland gjenspeiles p\u00e5 motivvalget. Tegningene ble utarbeidet av tekstilkunstneren Sigrid Brox Haugen p\u00e5 Hamar. Kunsth\u00e5ndverkeren Olaug Gamnes fra Kirkenes som selv har sine forfedre fra Grense Jakobselv, har utf\u00f8rt arbeidet med \u00e5 lage messehagelen etter Sigrid Brox Haugens tegninger. Symbolene p\u00e5 ryggen er hentet fra det russiske gravkorset som finnes p\u00e5 kirkeg\u00e5rden, og fargene i broderiet er valgt med utgangspunkt i fargene i koret.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Messehagel i Kong Oscar IIs kapell. Foto: Anna Lankinen<\/p><\/div>\n

Alterduken i Neiden kapell <\/strong><\/p>\n

Neiden kapell ble innviet i 1902 og tegnet av arkitekt Karl Norum. I kirken finnes en alterduk med en rad med knelende engler. I midten er et kors, og englene p\u00e5 hver side er vendt mot korset. Det er ikke s\u00e5 vanlig at alterduker har et slikt farget broderi, s\u00e5 denne vakte b\u00e5de v\u00e5r beundring og nysgjerrighet.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Alterduk i Neiden kapell. Foto: Bodil Dago, Varanger museum<\/p><\/div>\n

Alterduken med englene ble anskaffet i forbindelse med kirkens 50-\u00e5rs jubileum i 1952. Duken er tegnet av Else Poulsson og sydd av Tea Eriksen.<\/p>\n

Tea Eriksen fra Skj\u00e5nes var menighetss\u00f8ster i Kirkenes fra 1930 til 1947. For sin innsats som helsearbeider under krigen har hun f\u00e5tt en vei p\u00e5 Hesseng oppkalt etter seg. Men hun var ogs\u00e5 en dyktig ut\u00f8ver i h\u00e5ndarbeid.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Tea Eriksen: Foto: Grenselandmuseet<\/p><\/div>\n

Else Poulsson (1909-2002), var utdannet ved Statens H\u00e5ndverks og kunstindustriskole og en av Norges st\u00f8rste tekstildesignere i det 20. \u00e5rhundre. Fra 1929 til 1954 var hun ansatt som tegner og leder av Norges husflidsforenings tekstilatelier. Her ble det utarbeidet design til interi\u00f8rtekstiler b\u00e5de til privat- og til offentlige bruk, heriblant kirketekstiler. I tillegg til at atelieret utf\u00f8rte tekstiler p\u00e5 bestilling, drev de ogs\u00e5 m\u00f8nstertjeneste. M\u00f8nstrene ble leid ut slik at lokale h\u00e5ndverkere kunne utf\u00f8re arbeidet. Arkivet etter Norges Husflidsforenings Atelier befinner seg n\u00e5 p\u00e5 Norsk Folkemuseum hvor det er ordnet og tilgjengeliggjort for publikum etter avtale. Her fant vi Else Poulssons tegninger til alterduken med englemotivet, og det viste seg at hun ogs\u00e5 har tegnet flere av messehaglene til i kirkene i Varanger.<\/p>\n

I dag er Else Poulsson mest kjent for \u00e5 ha tegnet flere av tekstilene i Oslo R\u00e5dhus, bla. det store teppet til Bystyresalen, med St. Hallvard som hovedmotiv og det vevde tapetet til FNs sikkerhetsr\u00e5d i 1952.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Messehagel i Kirkenes kirke, tegnet av Else Poulsson. Foto: Anna Lankinen
<\/strong><\/p><\/div>\n

\"\"<\/a>

Messehagel i Skallelv kirke, tegnet av Else Poulsson. Dobbeltvevteknikken gj\u00f8r at den kan brukes p\u00e5 begge sider. Foto: Tove Kristiansen, Varanger museum.<\/p><\/div>\n

Altertavla i Polmak kirke<\/strong><\/p>\n

Andre eksempler p\u00e5 gjenbruk og mobilitet i Varanger, er altertavla fra 1626 som i dag st\u00e5r i Polmak kirke.<\/p>\n

Polmak kirke ble oppf\u00f8rt i 1853 og er tegnet av arkitekt J. H. Nebelong, mens arkitekt Trond Dancke senere sto for utvidelse og restaurering i 1960. Den gamle altertavla best\u00e5r av et hovedfelt som er dekket av et maleri med nattverds motiv og omkranset av utsk\u00e5rne s\u00f8yler p\u00e5 hver side. If\u00f8lge NIKUs kirkeregister er maleriet kommet til senere, datert til ca. \u00e5r 1700. I et mindre felt over, er det et kristusbilde med tornekrone. \u00d8verste gavlfelt viser en due, symbolet for den hellige \u00e5nd. I typisk renessansestil har den et forseggjort flatskurd snekkerarbeid i omrammingen. S\u00f8yler og flate halvs\u00f8yler omrammer bildene. Over det \u00f8verste maleriet er det utsk\u00e5ret navn og bumerke til giver, en Bergenskj\u00f8pmann som var bosatt i Vads\u00f8, Garbrant Smidt, og hans kone som kun fikk initialene sine p\u00e5 tavla; T.A.D. Det er ikke kjent hvem som har skj\u00e6rt ut tavla, men det er antatt at dette ble laget i Bergen. I\u00a0 1958 ble tavla restaurert av Odd Helland.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Altertavle Polmak kapell. Foto: Claus A. Pettersen, Deanu ja Varjjat museasiida-Tana Varanger museumsssiida.<\/p><\/div>\n

Altertavlen viser et trekk ved kirkene i Varanger, der det var gjenbruk og forflytninger innen omr\u00e5det. Opprinnelig ble altertavla for\u00e6rt til Vads\u00f8s f\u00f8rste kirke p\u00e5 Vads\u00f8ya i 1626, og fulgte med til den neste kirken som ble bygget, og var her til det ble kj\u00f8pt inn en ny altertavle i 1722. Altertavla ble da flyttet til Angsnes kirke i Nesseby fra 1719-46, senere til Nesseby kirke, den f\u00f8rste som sto p\u00e5 dagens kirkested fra 1746-1869. Deretter ble altertavla flyttet til Polmak kirke hvor den befinner seg i dag.<\/p>\n

\u00a0<\/strong>Altertavla i Vads\u00f8 kirke<\/strong><\/p>\n

Altertavlene p\u00e5 gjenreisningskirkene lar seg ikke like lett forflytte. Etter krigen kom det nye moderne uttrykk, der utsmykkingen og arkitekturen skulle integreres i hverandre. Vads\u00f8 kirke fra 1958 og er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Alterveggen med veggmaleri i Vads\u00f8 kirke: Foto: Vads\u00f8 menighetskontor<\/p><\/div>\n

Her er alterbildet malt p\u00e5 korveggen \u00abDen oppstandne og helliggjorte Kristus\u00bb utf\u00f8rt av Gretha Thiis i 1958, samme \u00e5ret kirken ble bygget. Alterbildet har referanser til b\u00e5de bysantinsk og vestlig stiltrekk i kirkekunsten. Bildet viser Kristus rammet inn i en mandorla, en mandelformet glorie som viser inspirasjon fra den bysantinske kirkekunsten. Kristusfiguren er utf\u00f8rt i en n\u00f8ytral, androgyn menneskeform med b\u00e5de kvinnelige og mannlige trekk. Et menneske som alle skal kjenne seg igjen i.<\/p>\n

Kristus sitter barbent, et tegn p\u00e5 ydmykhet, og hviler f\u00f8ttene p\u00e5 en bl\u00e5 kule, jordkloden. I venstre h\u00e5nd holdes livets bok, og i h\u00f8yre h\u00e5nd vises<\/p>\n

Signingssymbolet som holder to fingre opp. Kristus er flankert av tre stjerner; symbolet p\u00e5 treenigheten. Hver stjerne har syv tagger hvor tre av disse er de himmelske dyder; tro, h\u00e5p og kj\u00e6rlighet. De resterende fire taggene representerer de jordiske dydene; sannhet, rettferdighet, glede og fred. Mandorlaen er omkranset av nordlysmotiv over resten av korveggen og som g\u00e5r over taket i kirken. Nordlysglorien m\u00f8ter korset over orgelet.\u00a0 Nordlyset gir referanser til nordomr\u00e5det vi befinner oss i mens altertavlas bysantinske referanser, som mandorlaen og Kristus glorie, indikerer n\u00e6r avstand og kontakt med \u00f8st, til Russland.<\/p>\n

Altertavla i Svanvik kirke<\/strong><\/p>\n

De samme flerkulturelle referansene finner vi ogs\u00e5 i Svanvik kirke i Pasvikdalen, tegnet av arkitekt Harald Sund i 1934. If\u00f8lge biskop Berggrav skulle kirken v\u00e6re \u00aben b\u00e6rer av norsk kulturarv\u00bb. Denne t\u00f8mmerkirken i Pasvik st\u00e5r midt i et grenseomr\u00e5de, og som prost Johan Beronka beskrev i et brev fra 1927, skulle kirken bli \u00abb\u00e6rer av norsk kultur i Pasvikdalen\u00bb. Men midt i det som skal b\u00e6re det norske, dukker det opp en geografisk n\u00e6rhet til Russland gjennom altertavla her. Denne viser ogs\u00e5 til \u00f8stlig kirketradisjon med ikonostasvegg, en billedvegg i koret. Selve tavla har en kvadratisk form som dekker storparten av alterveggen.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Svanvik kirkes altertavle. Foto: S\u00f8r-Varanger menighet<\/p><\/div>\n

Tavla er delt opp i felt med gullmalt bakgrunn. Det st\u00f8rste feltet i midten viser Kristus p\u00e5 korset med apostlene Paulus og Peter ved siden av. I de ytre feltene rundt hovedmotivet, vises de 12 disiplene. Alle personene er malt i en stilisert form med glorie rundt hodene, noe som ogs\u00e5 gir assosiasjon til ikonmaleriet. Altertavla er utf\u00f8rt av designer, keramiker og billedhugger Arthur Gustavson som ogs\u00e5 tegnet takdekorasjonen. Utsmykkingen er betalt av gruveselskapet A\/S Sydvaranger.<\/p>\n

Russisk kors i Vard\u00f8 kirke <\/strong><\/p>\n

Vard\u00f8s hovedkirke er en gjenreisningskirke tegnet av Erling Moestue i 1958. I tillegg til utsmykkingen som ble laget til kirken da den ble oppf\u00f8rt, finner vi ogs\u00e5 eldre spor av kirkens og Vard\u00f8s historie som yttergrense mot Russland og som har preget de tidligere kirkene i Vard\u00f8.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Russisk kors Vard\u00f8 kirke. Foto: Tove Kristiansen, Varanger museum IKS<\/p><\/div>\n

P\u00e5 bakre vegg under galleriet henger et gammelt russisk gravkors fra ca. 1900. Korset har inskripsjoner med medaljonger og en tekst med kyrilliske bokstaver som betyr; \u00abJesus Kristus, Guds S\u00f8nn\u00bb. Korset er det siste av mange som har st\u00e5tt p\u00e5 kirkeg\u00e5rden i Vard\u00f8 og gitt denne et karakteristisk trekk som vitner om en sentral lokal historie. Vard\u00f8 har v\u00e6rt omtalt som \u00abRusslands viktigste havn\u00bb, da byen var sentral for pomorhandel og hvor russiske pomorer var en stor del av bybildet og mange av dem ble ogs\u00e5 gravlagt her.<\/p>\n

Kirkeskip i Vads\u00f8 og Nesseby kirke<\/strong><\/p>\n

Et typisk kirkeinteri\u00f8r er ogs\u00e5 kirkeskip, eller votivskip. Det har blitt regnet som en skikk fra den felles dansk-norske tradisjonen.\u00a0 B\u00e5ten skal symbolisere frelsen gjennom det oppr\u00f8rte havet, menneskets reise gjennom livet.\u00a0 Disse skipene som ofte henger i kirkerommet kan ogs\u00e5 vise til ulike tradisjoner.\u00a0 Fra arkivet til Nord-H\u00e5logaland stiftsdireksjon st\u00e5r det at kirkeskipet i Vads\u00f8 \u00abKarianna\u00bb, kom til kirken i 1968 og var en gave fra entrepren\u00f8r Lars Nordal og laget av b\u00e5tbyggeren Sverre Brandtz\u00e6g i Abelv\u00e6r.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Kirkeskip Vads\u00f8. Foto: Vads\u00f8 menighetskontor<\/p><\/div>\n

\u00abKarianna\u00bb er en nordlandsjekt, en bred type skute med et r\u00e5seil. Skuta var i hovedsak i bruk p\u00e5 1800-tallet, blant annet til t\u00f8rrfiskfrakt. Fra arkivene til Vads\u00f8 museum-Ruija kvenmuseum, kjenner vi til at familien Esbensen hadde slike jekter som de brukte til t\u00f8rrfiskhandel i K\u00f8benhavn, i tillegg til at disse b\u00e5tene gikk til Arkhangelsk under pomorhandelen. \u00abKarianna\u00bb skiller seg fra andre kirkeskip som kan v\u00e6re andre b\u00e5ttyper med helt andre referanser.<\/p>\n

\"\"<\/a>

Kirkeskip Nesseby kirke. Foto: Bernhard Iversen<\/p><\/div>\n

Et eksempel p\u00e5 dette er kirkeskipet i Nesseby kirke som har en eldre seilskute, en fullrigger med tre master. Denne skuta ble funnet inne i den gamle altertavla som kom fra Kiberg kirke til Nesseby kirke i 1747. Skuta har de kongelige initialene C5, Christian den 5. som regjerte over Danmark og Norge fra 1655 til 1670.\u00a0 I den dype luka som befinner seg p\u00e5 baksiden av altertavla ble det ogs\u00e5 gjort et annet funn av sokneprest K\u00e5re Kvammen i 1977. Her fant han en eldre alterbok fra 1688. Alterboka hadde v\u00e6rt forsvunnet i 250 \u00e5r og (var) ansett som tapt.<\/p>\n

Etterord<\/strong><\/p>\n

Arbeidet med denne artikkelen har vist at det er mulig og n\u00f8dvendig \u00e5 bruke mange kilder for \u00e5 finne fram til historiene om de lokale kirkene og deres interi\u00f8r. Vi har hentet opplysninger i b\u00e5de offentlige og privatarkiver. De lokale menighetene er sentrale arkivskapere. Deres materiale er stort og viktig og vi setter stor pris p\u00e5 deres gener\u00f8sitet og velvilje til \u00e5 dele dette. Innsamlingsarbeidet er ikke ferdig. Det er fortsatt muligheter for \u00e5 finne f\u00f8rsteh\u00e5ndskilder til det som har skjedd, de som har deltatt og de som har sett. Som nevnt kan det finnes arkivmateriale p\u00e5 de mest uventede steder, som i gamle altertavler, men det m\u00e5 ogs\u00e5 rettes oppmerksomhet mot de mange private loft og kjellere som kan inneholde store gullskatter som vi h\u00e5per kan bli tilgjengelig for allmennheten i framtiden.<\/p>\n

Kilder<\/strong><\/p>\n

Arkiver:<\/p>\n

NIKUs kirkeregister \/ www.kirkesok.no<\/a><\/p>\n

Den Norske Husflidsforenings pr\u00f8vesamling. Norsk Folkemuseum<\/p>\n

Neiden Kirkeforenings protokoller<\/p>\n

Statsarkivet i Troms\u00f8: Nord-H\u00e5logaland stiftsdireksjon, Vads\u00f8 kirke. 1958-1968<\/p>\n

S\u00f8r-Varanger menighet<\/p>\n

Tana, Varanger museumsssiida<\/p>\n

Varanger museum<\/p>\n

Vads\u00f8 menighet<\/p>\n

Vard\u00f8 menighet<\/p>\n

Litteratur:<\/p>\n

Berggrav, Eivind. Spenningens land: Visitasglimt fra Nord-Norge. <\/em>1. ut. 1937, Oslo, 2012<\/p>\n

Bjerk\u00e5s, Ola. Preste- og proste-arkiver.<\/em> En brukerveiledning, Riksantikvaren skriftserie 4<\/p>\n

Blix, Erik Schytte og Arvid H. Nerg\u00e5rd. To grensekirker. <\/em>Vads\u00f8. 1961<\/p>\n

Glienke, Laila. Alterduge i tre kirkers praksisf\u00e6llesskaber. Alterdugen og dens tilvirkning, brug og nutidige rolle, set ud fra et socio-materielt perspektiv<\/em>. Aarhus Universitet, kandidatuddannelsen i didaktik. 2013<\/p>\n

Lundby, Turid. Messehagel i kinesisk flerfarget renningsvev, Om tekstile kvaliteter og kontekstualitet i utforming av messehagel for Den norske kirke<\/em>.<\/p>\n

Lundby, Turid. Liturgiske kl\u00e6r Alba, stola, messehagel og bispek\u00e5pe i Den norske kirke<\/em>. Den norske kirke. Kirker\u00e5det. 2018<\/p>\n

Niemi, Einar. Vads\u00f8 historie, bind 1, Fra \u00f8yv\u00e6r til kj\u00f8pstad. <\/em>Vads\u00f8. 1983.<\/p>\n

Nilssen, Mari-Ann (red.); Nesseby kirke 150 \u00e5r 1858-2008. <\/em>Nesseby menighetsr\u00e5d. 2008<\/p>\n

Rasmussen, Alf Henry. V\u00e5re kirker. Norsk kirkeleksikon. <\/em>Vanebo forlag. 1993<\/p>\n

Riksantikvaren. Middelalderske kirkesteder i Finnmark fylke<\/em>. Vard\u00f8 kommune. Riksantikvarens skriftserie. 2016<\/p>\n

S\u00f8rensen, Svein. Svanvik kapell: en grensekirke.<\/em> Kirkenes: S\u00f8r-Varanger museum. 1990<\/p>\n

Vads\u00f8 menighet. Vads\u00f8 kirke. <\/em>Informasjonshefte.<\/p>\n

Vard\u00f8 menighet. Vard\u00f8 kirke. Informasjonshefte. <\/em><\/p>\n

Vinnes, Solveig Skeie. Red. Og du skal sy hellige kl\u00e6r<\/em>– Rapport fra Nordisk kirketekstil-seminar og utstillinger i Erkebispeg\u00e5rden 1998<\/p>\n

Presse:<\/p>\n

Finnmarken 5. august 2009. Artikkel om messehagelen i Kong Oskar IIs Kapell<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Kirkebygg, inventar og utsmykking b\u00e6rer preg av kirkehistoriens viktige samfunnsoppdrag gjennom 1000 \u00e5r. Arbeidet med denne artikkelen har vist at det er n\u00f8dvendig \u00e5 bruke mange ulike kilder for \u00e5 finne fram til historiene om de lokale kirkene og deres interi\u00f8r. Menighetenes arkiver st\u00e5r sentralt i dette men ogs\u00e5 arkiver fra privataeie er viktige f\u00f8rsteh\u00e5ndskilder […]","protected":false},"author":1,"featured_media":6889,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[382,11],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6886"}],"collection":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6886"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6886\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7195,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6886\/revisions\/7195"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/6889"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6886"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=6886"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/finnmarksarkivene.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=6886"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}