Esbensen-dagbøkene. Kulturminne fra en norsk og internasjonal handelsgård

September 2018: VI ER OGSÅ HER! MII LEAT NAI DÁS! MEKIN OLEMME TÄÄLLÄ! Tove Kristiansen, konservator Vadsø museum-Ruija kvenmuseum har skrevet artikkel om Esbensengården og Esbensen-dagbøkene. 

Esbensengården i Vadsø. En norsk og internasjonal handelsgård

Ved Tove Kristiansen, konservator Vadsø museum-Ruija kvenmuseum

Esbensengården på Sletten er et av museumsanleggene til Vadsø museum-Ruija kvenmuseum som er en avdeling i Varanger museum. Foto: Vadsø museum-Ruija kvenmuseum, Varanger museum IKS.

Gården ble oppført mellom 1848-1850 av Rasmus Galberg Esbensen. Familien kom opprinnelig fra Danmark, da hans oldefar, Andreas Esbensen etablerte seg i Vadsø og startet handel her på slutten av 1700-tallet. Handelsetablissementet ble drevet fra sentrum i Vadsø. Dette ble overtatt av de neste generasjonene, fram til Andreas’ oldebarn Hans Fredrik, bror til Rasmus Galberg overtok. Derimot så Rasmus Galberg muligheter i en ny voksende bydel i Vadsø, Ytrebyen, også kalt Ytre Kvenby, som var i sterk vekst på grunn av den store kvenske innvandringen til Vadsø.

Foto: Detalj smijernsgelender til inngangen til Esbensengården. Foto: Vadsø museum-Ruija kvenmuseum, Varanger museum IKS.

Handelsgården er fra 1848 og var et staselig anlegg. I tillegg til hovedhuset var det et stort kaianlegg på sjøsiden av veien, med tre pakkhus i tillegg til butikk. Mot vest var det en innhegning for reinsdyr og mot nord en stor hage med lysthus. Hagen strakk seg opp til Oscarsgata hvor det var en stor port. Selve lysthuset skal ha hatt flotte dekorasjoner. Hovedbygningen består av to etasjer med loft. Det høye inngangspartiet i 1. etasje har smijerns gelender opp fra gata. De høye trappene fra gata og opp til inngangen var et typisk trekk for bygårder i Vadsø før krigen.

Norsk og ikke bare norsk
Gården har blitt regnet som en typisk handelsgård fra kysten. På fasaden mot gata strekker gården seg langt bortover med et gjerde som binder sammen hovedhus med uthuset. Huset har et liggende vestlandspanel og utformingen av huset regnes som typisk for handelshus langs kysten av Norge.

Men gården skiller seg også fra typiske norske handelsgårder. Handelsgården ble bygget som et Varangerhus. Dette kombinasjonshuset som forbinder bolig og fjøs, er knyttet til lokal byggeskikk i Varanger. Det første fjøset var i enden av en gang til kjøkkenet. Fortsatt står fjøsgryta igjen i det gamle fjøset som i dag er et lagerrom for museet. Opphavet til Varangerhuset regnes å vært både lokal byggeskikk som storgammen der folk og dyr bodde under samme tak, men også kombinasjonshus fra Karelen og områder rundt Kvitsjøen. Esbensengården er antatt bygget av russisk tømmer, «russetømmer» som også er typisk for mange førkrigs hus i Vadsø og som kom med pomorhandelen. Her var tømmer blant de viktigste importvarene til Vadsø.  Spor fra pomorhandel og de russiske forbindelsene ser vi også i inventaret på Esbensengården. For eksempel det gamle russiske teserviset, krystallglass, russisk vaskestell og en samovar som familien har eid.

Hans Fredrik Esbensen (1855-1933) overtok huset og forretningen etter faren Rasmus Galberg. Han var altså 2. generasjon som drev gården.

Hans Fredrik Esbensen 1899. Foto: Vadsø museum-Ruija kvenmuseum, Varanger museum IKS.

I 1870-årene utvidet han gårdsanlegget med to soverom på østsiden, uthuset med stall og fjøs, vognskjul, drengestuer, og plankegjerde rundt hele gårdsanlegget. Den nye hovedbygningen fikk nå en grunnflate på 400 m2 med kontor, butikk og bolig under samme tak. Han trappet noe ned på fiskehandelen og satset mer på kolonialhandel.

Dagbøkene
Hans Fredrik Esbensen skrev dagbøker i nærmere 50 år. Museet har flere av disse dagbøkene, i hovedsak i perioden mellom 1880- og 1929.  Han skrev om livet i huset på Sletten, om handel og store og små begivenheter i Vadsø. Dagbøkene forteller om været, fisket og årets gang.  Nedtegnelsene var private, de var ikke beregnet på å være publisert, men de gir en viktig samtidsdokumentasjon på liv og virke i Vadsø på denne tiden. Han kunne for eksempel skrive om familiære dramaer med sønnen ved hytta året 1906;

  1. juli; Søndag. Smukt Veir.

Aage faldt ut af Elvebaaden, lige nedenfor Hytten, med blev hængende med Armene over Ripen og robte ”Mamma”; vi styrted da ud for at se, og var der ingen anden Udvei for mig end at klæde meg af og svømme ud til Baaden og fik trukket ham op.

Som handelsmann var han naturligvis også opptatt av fiske, og dagboknotatet fra 13. september viser også uro over situasjonen i byen;

  1. september: 5˚ nordøstlig klar luft.

Efter Aftenstid hos Akermand og hørte ”Fremad”.
Nu ligger der kun 6 Pomorer paa Havnen. Intet Seifiske, og intet Linefiske grundet Agnmangel, uagtet meget fisk tilstede.
Straalende vær hele dagen. Iaften paahørte Fru Fredrikke Nilsens Foredrag om barneoppdragelse.

Foto: Vadsø museum-Ruija kvenmuseum, Varanger museum IKS.

Som eksemplene ovenfor, startet alle dagboknotatene med en kort oversikt over været. Disse værrapportene skulle få betydning for norsk luftskipshistorie. På grunn av dagbøkene, hadde man god statistikk over være på Vadsøya som viste seg å være gunstige for at luftskip kunne lande der. I 1926 og 1928 mellomlandet luftskipene «Norge» og «Italia» her, under Amundsen og Nobiles ferd til Nordpolen.

I 2009 lagde museet en utstilling om dagbøker basert på Hans Fredrik Esbensens dagbøker. Tema for utstillingen er dagbøker og hvordan dagbøker er kulturminner som skildrer historien gjennom enkeltpersoners personlige beskrivelser. Det er et viktig privatarkiv ved museet, og gir en viktig dokumentasjon om gården og livet som ble levd.

Foto: Vadsø museum-Ruija kvenmuseum, Varanger museum IKS

I samarbeid med DigForsk Vadsø, fikk museet i 2011-2012, digitalisert og transkribert 9 av Hans Fredrik Esbensens dagbøker, skrevet i perioden 1880-1929. Transkriberingsprosjektet med Digforsk gir oss en unik mulighet for å komme nærmere innpå dagbøkene, kunne lese disse tydelig og studere dem uten å forringe de skjøre og brannskadde originale dagbøkene.

Mange av dagbøkene gikk tapt under brannen i 1917 da butikken brant ned. Denne ble ikke bygget opp igjen. I stedet ble det butikk i sentrum der de overtok Ackermanns forretning og var der fram til 1944. Etter bombingen i 1944, drev de handel i boligen på Sletten igjen, til et nytt forretningsbygg sto ferdig sentrum. Denne ble senere overtatt av samvirkelaget. Hagen med lysthus og innhegningen mot vest, gikk tapt antagelig enten på 1930-tallet eller rett etter krigen da en nabo kjøpte denne del av tomten. Under 2.verdenskrig brant kai og pakkhus ned sammen med de fleste andre kaier i byen. I gjenreisningstiden ble deler av bygningen

Hans Fredrik Esbensens gamle skrivebord på Esbensengården. Foto: Vadsø museum-Ruija kvenmuseum, Varanger museum IKS

utleid til aldershjem og pensjonat. En stue og et loftsrom ble en tid benyttet til kolonial og konfeksjonsbutikk.

Esbensengården på Sletten ble senere solgt til kommunen og er i dag et fredet museumsanlegg. I dag kan man besøke Esbensengården hele sommerhalvåret, og eller etter avtale med museet.