Driften ved Alten Kobberverk i Kåfjord kom i gang i 1826 gjennom britisk kapital og britiske eierinteresser, og med engelskmannen Crowe og skotten Woodfall som initiativtakere. Første driftsperiode varte frem til 1878. Driften ble gjenopptatt i 1895 etter initiativ fra svensken Nils Persson (“malmkongen”). Han solgte kobberverket til Sulitjelma Aktiebolag i 1903, og driften ble holdt i gang frem til nedleggelse i 1909. I denne andre driftsperioden var verket underlagt svenske og tyske interesser. På det meste – rundt 1840 – var det over 650 arbeidere sysselsatt ved Alten Kobberverk, og bedriften var den største industribedrift på Nordkalotten og også blant de største bergverk i Norge. Verket hadde flere gruvefelt med en rekke mindre og større gruver. Driften var i hovedsak konsentrert om gruvefeltet i Kåfjord, men også i Kvænangen og Raipas var det drift. På verkets grunn i Kåfjord ble det ført opp en rekke bygninger, bl.a. butikk (1830), kirke (1837), skolehus, posthus m.m.
Arkivnavn | Alten Kobberverk i Kåfjord |
Arkivskaper | Alten Kobberverk i Kåfjord |
Arkivref. (id) | SATØ/P-0589 |
Reg. base | Asta |
Publ. base (evt. link til katalogen) | Arkivportalen |
Type materiale, evt. også innholdstype | Korrespondanse, kart, kassabøker, kontobøker, regnskapsjournaler, rapportbøker, utstyrs- og inventarfortegnelser, trykksaker, fotografier mm. |
Tidsperiode | 1823 – 1920 |
Type virksomhet | Bergverksdrift og utvinning |
Sted / område | Alta Kåfjord |
Språk | Norsk |
Ordningsgrad | Ferdig ordnet |
Omfang | 12 hyllemeter |
Arkivliste | Ferdig katalog på Statsarkivets hjemmeside |
Digitalisering (evt. link til dig. filer) | Arkivportalen |
Oppbevarings- /deponeringssted | Statsarkivet i Tromsø |
Kontaktopplysninger | Statsarkivet i Tromsø |
Spesielle bemerkninger (fysisk tilstand, klausul osv.) |
-34 bilder fra Kåfjord og omegn (ikke registrert). |