April 2018: VI ER OGSÅ HER! MII LEAT NAI DÁS! MEKIN OLEMME TÄÄLLÄ! – Vuonnamárkanat før og nå.

Museumsleder Ingvild M. Bj. Pettersen fra Várjjat Sámi Musea – Varanger Samiske Museum har bidratt med en artikkel om det årlige samiske arrangementet Vuonnamárkanat. Et arrangement av denne størrelsen og som har blitt arrangert over så mange år har naturlig nok skapt en del arkivmateriale. Hennes artikkel baserer seg på arkivmateriale som folk ellers ikke ser, men som synliggjør hvor utrolig mye arbeid det er med et slikt arrangement og at ingenting er overlatt til tilfeldigheter! Gjennom arkivmaterialet kan man følge Vuonnamárkanats utvikling fra et lite prøveprosjekt til et stort og velorganisert arrangement som betyr mye for mange.

Vuonnamárkanat før og nå

Av museumsleder Ingvild M. Bj. Pettersen, Várjjat Sámi Musea – Varanger Samiske Museum

Vuonnamárkanat ble arrangert for 13. gang lørdag 2. september 2017. Markedet startet som et samarbeid mellom Várjjat Sámi Musea – Varanger Samiske Museum (heretter VSM) og Isak Saba Guovddáš / Isak Saba Senteret med Unjárgga gielda / Nesseby kommune som støttespiller. Utgangspunktet var et ønske om å få tak i lokale matvarer, som man ikke sanker eller produserer selv, som sopp, bær, fisk og kjøtt. Slik ble tanken om et lokalt samisk marked for naturbaserte og håndlagede produkter født.

Vuonnamárkanat tar utgangspunkt i det tradisjonsrike «Varanger Marked» som man kan lese beskrivelser av i eldre litteratur. Det ble, etter kongens befaling, opprettet i indre Varanger i 1688. Fogd Niels Knag beskriver det slik: «… der holdes marked den 22. januar om vinteren, av nordmenn, finner [samer] fra Varanger, finner fra Tana og fra Laksefjord og av borgere fra Vadsø, Kiberg og Vardø, med svenske kjøpmenn fra Torneå, med svenske grensefinner og med russere fra Kola.»      Han skriver også at «russefinner» fra Neiden og Pasvik (skoltesamer) kom til markedet. Det er usikkert nøyaktig hvor dette markedet fant sted, men muntlig tradisjon i Varanger tyder på at det var på Márkanoaivi («markedshøyden») ved Njiđgogorze / Vesterelvfossen.

Markedet ble så opprettet på nytt i 1831, denne gangen i Stuorravuonna / Karlebotn. Tidspunktet ble da flyttet til månedsskiftet november – desember. På slutten av 1800-tallet opplevde markedet svikt i besøk og omsetning og ble dermed nedlagt av staten i 1899.

I 2005 ble det første moderne «Vuonnamárkanat» arrangert i Vuonnabahta / Varangerbotn i utendørsområdet til VSM. Markedet finner sted årlig på en lørdag i overgangen mellom august og september. En av grunnpilarene er en tydelig samisk profil; Vuonnamárkanat skal være et samisk møtested, en arena der det skal være naturlig å snakke samisk, å se samisk tekst og bruke kofte. Fokus på språk og oppfordring til å ta i bruk kofta er sentrale elementer ved markedet. For å oppmuntre til koftebruk arrangeres det hvert år en koftekonkurranse, der alle som har på seg kofte kan melde seg på og være med i trekningen om pengepremier. Selgere oppfordres til å bruke både samisk og norsk når de reklamerer for produktene sine. Dette er et ledd i styrking og revitalisering av samisk språk og kultur. Videre lå et ønske om å etablere et lokalt, regionalt og internasjonalt møtested for videreføring av kulturelle verdier og styrking av lokal og regional samisk identitet bak etableringen av det moderne Vuonnamárkanat

Siden begynnelsen i 2005 har markedet vokst jevnt og trutt og i 2017 deltok 75 selgere og 3100 besøkende. Vareutvalget vitnet om både tradisjon og nytenkning. Markedet er Finnmarks største for høykvalitetsprodukter laget av småprodusenter og er helt unikt i sitt slag i Norge. Vuonnamárkanat er internasjonalt, hvert år kommer både selgere og publikum fra hele Nordkalotten; Norge, Finland, Sverige og Russland.  Her finnes ingen masseproduserte varer, reklameboder, eller politiske og religiøse stands som deler ut brosjyrer. Alle selgerne er her først og fremst i kraft av å være dyktige håndverkere som selger det de har laget. Markedet er strengt regulert nettopp med hensyn til vareutvalg for å holde kvaliteten oppe og ikke forringe grunnideen om et marked med ekte håndverk, original kunst og kunsthåndverk, kortreist og lokalprodusert mat og produkter fra naturen. Det er dette prinsippet som gjør at VSM stå bak et slikt marked, med museumsfaglige kriterier i bunn og ikke rent kommersielle interesser i fokus. Det skal være kvalitet i det museet formidler. For lokalbefolkningen handler det om å ha en arena å vise fram og få solgt egenproduserte produkter, og ikke minst få vist fram sin egen kultur til tilreisende og ta i bruk samiske identitetsmarkører – dette ser vi at gjelder ikke bare lokalbefolkningen i Unjárga / Nesseby, men den samiske befolkningen i hele regionen, også ut over landegrensene.

Vuonnamárkanat har i løpet av de siste 13 årene utviklet seg til å bli Øst-Finnmarks største samiske møtested og har utvilsomt en stor betydning for samisk språk og kultur. Det fungerer også som en lokal identitetsbygger og har blitt årets «happening» i Nesseby som både lokale og tilreisende gleder seg og sparer penger til. Vuonnamárkanat har også andre ringvirkninger både for lokalsamfunnet og hele regionen.

Lokal næringsutvikling. Både tilreisende og helt lokale småbedrifter og duodjiutøvere deltar på Vuonnamárkanat. Markedet gir småbedriftene en arena der de kan selge sine produkter og for mange er nettopp Vuonnamárkanat grunnen til at de fortsatt driver med sitt håndverk. Det er viktig å ikke undervurdere hvor viktig det er for produsentene å ha et sted å selge produktene sine der de kan nå frem til mange, både i form av direkte salg på markedsdagen, men også gjennom å få vist frem hva de lager og motta bestillinger. Det er store summer i omløp på markedsdagen og selgerne rapporterer hvert år om godt salg.

Lokal mat. Fra 2014 har det vært et spesielt fokus på å utvikle Vuonnamárkanat som en arena for å oppleve lokal mat. Det har vært ønske om at alle primærnæringene i Varanger skal være representert gjennom sine spiselige produkter og dette har man lyktes med da herlige retter med råvarer fra reindrift, jordbruk og fiske har blitt servert! Fra begynnelsen av har målet vært en fordeling der 1/3 av selgerne er profesjonelle håndverkere, 1/3 er hobbyutøvere og 1/3 er matprodusenter.

Tradisjonene som markedet er et uttrykk for føyer seg inn i rekken av immateriell kulturarv som bærer kulturtradisjonene til nye generasjoner, og der kulturarven er med å bidra til å skape et godt liv for både nessebyværinger og besøkende. Arrangementet har blitt en tradisjon som folk venter på, en merkedag som hukes av i kalenderen, der man planlegger før- og etter Vuonnamárkanat. Det er med å skape bolyst og gi kulturopplevelser. For enkelte handler det også om identitet og kulturarv, som jo er en av grunnidéene bak markedet.

Begreper som kortreist og bærekraftig gir også gjenklang hos dagens befolkning, der stadig flere ønsker ekte og genuine og økologiske produkter. Da er man tilbake til røttene og naturkunnskapen som fortsatt er en viktig bærebjelke i samisk kultur.

På fjorårets marked ble det fokusert på å utvide kulturtilbudet til publikum og særlig tilbudet til barn. Det ble prøvd ut en del nye tilbud og aktiviteter: Fuglekassesnekring v/ Varangerhalvøya nasjonalpark og SNO, lassokasting v/ Juoksa Smuk / Reindeer Adventure, Mánáidsiida hvor barn kunne leke, oppleve samisk teater og joik samt lage sitt eget Vuonnamárkanat-armbånd. Dette var svært populært og ønskes videreført og til og med utvidet kommende år. Avslutningsvis var det en joikekonsert midt på markedsområdet med joikerne Johan Andersen, Øystein Nilsen, Ante Mihkkal Gaup og Sara Marielle Gaup Beaska.

Vuonnamárkanats arkiv

Et arrangement av denne størrelsen og som har blitt arrangert over så mange år har naturlig nok skapt en del arkivmateriale. Det som kanskje er mest særegent for Vuonnamárkanats arkiv er de etter hvert mange permene med utfylte søknadsskjemaer som selgere må fylle ut for å bli tatt med i vurderingen for å få bodplass, en prosess der de opplysningene selgerne oppgir vurderes opp mot Vuonnamárkanat retningslinjer. Videre avholdes det en del møter i planleggingsfasen og møtereferatene er en viktig del av arkivmaterialet. Det samme gjelder søknader som er sendt ut til ulike instanser for å skaffe finansiering samt annen korrespondanse med ulike aktører for å avklare alt fra nedsatt fartsgrense på E75 inn til Varangerbotn til Mattilsynets regler for lokal mat.

Vuonnamárkanat er et svært fotogent arrangement og hvert år tas det nok 10 000 vis av foto. VSMs ansatte fotograferer både den delen av markedet som er åpent for publikum, men også en del «behind the scenes» av rigging, organisering, problemløsing underveis osv. Dette utgjør et etter hvert stort fotoarkiv som inneholder bilder som er både pene (kan brukes til annonsering o.l.) og nyttige (hvordan ble egentlig bodrekka ved gammen rigget i fjor?) og som kan brukes på ulike måter av arrangørene.

Gjennom arkivmaterialet kan man følge Vuonnamárkanats utvikling fra et lite prøveprosjekt til et stort og velorganisert arrangement som betyr mye for mange.