Ellisif Wessel på reise med sitt kamera

Juli-August 2018. VI ER OGSÅ HER! MII LEAT NAI DÁS! MEKIN OLEMME TÄÄLLÄ! Denne månedens bidrag til prosjektet kommer fra Gry Andreassen, registrator ved Varanger museum, avd. Grenselandmuseet. Artikkelen handler om  Wessels fotosamling på Grenselandmuseet som kan sees som museets viktigste samling. Det er ikke den største i omfang, men muligens den av størst betydning.

Ellisif Wessel på reise med sitt kamera

Skrevet av Gry Andreassen, registrator Varanger museum, avd. Grenselandmuseet.

Ellisif Wessel (1866-1949) var nitten år gammel da hun kom til Kirkenes som nygift doktorfrue. Hennes mann Andreas Bredal Wessel hadde fått jobben som Syd-Varangers nye distriktslege. Kommunen hadde rundt tusen innbyggere, de fleste bodde ute i distriktene og drev innen primærnæringene jordbruk, fiske, jakt, reindrift eller en kombinasjon av disse.

Ellisif og doktoren ble svært glade i distriktets mennesker og de kjempet på hver sin måte for de svake i samfunnet. I krisetider var Ellisif de fattiges hjelper som delte ut mat, klær og trøstende ord. Hun sto på barrikadene for gruvearbeiderne og hun var sentral i oppstarten av fagforeningen Nordens Klippe.

Hun lærte seg å fotografere, sannsynligvis på en av sine reiser til Kristiania, og hun fikk sitt eget kamera. Etter dette fotograferte hun overalt, hun tok hundrevis av bilder ute og i møter med folk. Hun reiste rundt i distriktet og dets nærområder, først med sin mann på doktorbesøk, men senere også på lengere turer alene.

Reisene ut i distriktet var ofte som ekspedisjoner å regne, fruen skulle ha med seg kameraet og esker med glassplater. Doktoren samlet på biller, sommerfugler og egg så oppakningen deres ble ofte stor. På vinteren reiste de med rein og slede, sommerstid gikk turen ofte med hest og kjerre, til fots eller med båt langs de store elvene. Ellisif tok bilder av mennesker hun møtte på disse reisene, barna hun møtte, naturen hun så og hun fotograferte spesielle begivenheter.

Wessel brukte glassnegativer i sin fotografering, såkalte tørrplater. Hun hadde et relativt lett kamera som hun tok med på reise og forholdvis raskt kunne montere opp og ta bilder. Glassnegativene brakte hun med seg i ei eske, både brukte og ubrukte.

Ellisif Wessel bodde nesten hele sitt voksne liv i Kirkenes, kun avbrutt av en tid i hovedstaden da hun og mannen var separert. Ellisif og Andreas ble aldri skilt, men ble senere forenet og bodde sammen til hans død i 1940.

Ellisif Wessel trakk seg tilbake fra offentligheten, og hun døde 83 år gammel på et pleiehjem som hun lot bygge på sin eiendom, Wesselborgen.

Fotosamlingen etter Wessel er en av Grenselandmuseets viktigste samlinger. Det er ikke den største i omfang, men muligens den av størst betydning. Blant annet fordi det dreier seg om fotografi fra en tid der ikke mange reiste rundt og fotograferte. Det finnes svært få bilder fra denne tiden i vår samling, ja i hele Finnmark. Mye av Finnmark ble brent, bombet og ødelagt under andre verdenskrig slik at vi antar at masse dokumentasjon har blitt borte. Mesteparten av Wessels bilder gikk også tapt da huset hennes brant ned i 1944.

Fotografiene er en unik dokumentasjon på det samfunnet hun levde i, et samfunn i endring – en brytningstid før gruveindustrien forandret hele samfunnet. På noen år vokste innbyggertallet drastisk og utviklingen av Kirkenes var radikal – fra en håndfull hus til et velfungerende moderne samfunn.

Grenselandmuseets samling består av omtrent 500 unike motiv, disse finnes som glassnegativer, løse positiver, løse negativer, digitale filer, postkort, arkivmateriale og innlimte positiv i album. Albumene er vår største kilde til bildene. Samlingen er kommet til museet som gaver fra venner og familie av dem som i utgangspunktet har fått dem av fotografen selv.