Med et fint og høytidelig arrangement ble Lappekodisillens hjemkomst markert på Diehtosiida i Kautokeino. Æresgjesten kong Harald og andre inviterte gjester bevitnet da statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Gry Haugsbakken overrakte dokumentet til avtroppende sametingspresident Aili Keskitalo.
Lappekodisillen fra 1751 er fremdeles et viktig dokument som sikrer at samene kan flytte reinsdyr over landegrensene, for eksempel slik det foregikk under koronapandemien.
Dette 270 år gamle dokumentet er omtalt som «samenes Magna Carta». Det er den første folkerettslige traktaten som er gitt for å beskytte samene som minoritet og urfolk i Norge. Den slår også fast at samene nærmest har privatrettslig eiendomsrett til sine landområder, noe som er blitt underkommunisert helt frem til i dag.
Dokumentet har frem til nå blitt oppbevart nede i Arkivverkets kjellermagasin i Oslo. Nå skal den bli oppbevart i Samisk arkiv i Kautokeino. Det er viktig at den befinner seg der hvor interessen for den ligger. Den ble laget for samene.
