Prosjektet hadde som mål å samle inn arkiver fra fem utvalgte grupper. Gruppene som var valgt ut i forkant var østsamer, fiskerbønder i kvenske og sjøsamiske områder, reindriftssamer, utenlandske minoriteter og kvinner. I oppfølgingen, som var den siste delen av prosjektet, mottok Finnmarksarkivene over 40 arkiver etter disse glemte gruppene. Vi kan si at prosjektet var svært vellykket. Vi er fortsatt interessert i, og tar gjerne imot privatarkiver. Ta kontakt med oss hvis du vet om arkiver som bør bevares.
Av Claus A. Pettersen, Troms og Finnmark fylkesbibliotek
Privatarkiver er viktig kildemateriell til vår historie og utfyller offentlige arkiver. De representerer lokalbefolkning. Fortellingen om hvordan bedrifter, organisasjoner og enkeltindivider har tenkt, utviklet seg og handlet, beskrives best av dem selv. Disse fortellingene ønsker vi å bevare. De ovennevnte gruppene har vært underrepresentert i arkivsamlingene hos Finnmarksarkivene. Prosjektet har hatt som mål å bidra til å bedre situasjonen.
Prosjektet har foregått over flere år. Forprosjekt og hovedprosjektene ble gjennomført i årene 2015 og 2017. Det ble gjort en kartlegging som la grunnlaget for arbeidet med innsamlingen. Det visste seg at prosjektperioden i hovedprosjektet var altfor kort og det var mer privatarkivmateriale rundt om i fylket som man ikke rakk å samle inn den gangen. I 2020 ble oppfølging av hovedprosjektet gjennomført.
I oppfølgingsprosjektet er det kommet inn 41 arkiver til de ulike bevaringsinstitusjonene i Finnmark. Man har hatt videre dialog med arkivskaperer/givere fra hovedprosjektet og det er blitt etablert nye kontakter. I løpet av prosjektperioden har antall bevarte privatarkiver fra Finnmark økt betydelig. Man har også nådd ut til nye grupper og personer som ikke var fanget opp i hovedprosjektet. Vi har fått inn arkiver som dekker samisk, finsk/kvensk/samisk språk, kvinneperspektiv, bondearkiver, bedrifter og flere lag og foreninger. Det er også kommet inn arkiver som ikke passer inn under prosjektbeskrivelsen.
Her kan du se de bevarte arkivene i oppfølgingsprosjektet
Dette har vært et felles prosjekt i nettverket Finnmarksarkivene som består av Finnmark fylkeskommune, Statsarkivet i Tromsø, IKA Finnmark, Samiske arkiv, og de fem konsoliderte museumsenhetene i Finnmark. Slike felles prosjekter kobler arkiv- og bevaringsinstitusjonene nærmere, gir bedre kjennskap til hverandre og en positiv kompetanse- og erfaringsdeling mellom arkiv- og bevaringsinstitusjonene. Nettverket Finnmarksarkivene vil i framtiden ta sikte på å få til flere slike felles prosjekter hvor vi kan samarbeide på tvers av institusjonene.
Koronapandemien kom til landet i perioden og begrenset prosjektet en del. Jobben opp mot eksterne bevaringsinstitusjoner og publikum i fylket har vært vanskelig grunnet alle COVID-19 restriksjonene. Dette har vært utfordrende og hemmet prosjektet noe. På grunn av nedstenging og reiserestriksjoner har man ikke kunnet følge opp kontakter som ønsket. Uten denne sitasjonen hadde man nok fått inn noe flere arkiver og med noe bredere geografisk spredning. Vi er likevel fornøyde med hva vi fikk inn i løpet av prosjektet og ser at det er nyttig med innsamlingsprosjekter som dette.
Vi vet at mye arkivmaterialet enda finnes ute som både er knyttet til denne målgruppen, lag og foreninger, privatpersoner, bedrifter og annet som er verdt å ta vare på for framtiden. Vet du om arkiver som bør bevares vil vi gjerne at du tar kontakt med oss.
Alle bildene er fra Jorunn Eikjok- arkivet som Tana museum mottok i prosjektet. Arkivet inneholder dokumenter ifra aktiviteter i ulike kvinneforumer, kvinnenettverk, ulike arrangementer og prosjekter fra 1970-2000-tallet. Deriblant nesten 1500 foto fra diverse arrangementer hun har deltatt på.
Les mer om Jorunn Eikjoks arkiv