Driften av Alten Kobberverk i Kåfjord kom i gang i 1826 gjennom britisk kapital og eierinteresser. Initiativet til driften kom fra engelskmannen Crowe og skotten Woodfall som noen år tidligere hadde etablert seg med handelshus i Hammerfest.
Kobberverkets første driftsperiode varte fram til 1878. Drifta ble gjenopptatt i 1895 på initiativ fra svensken Nils Persson (også kalt “malmkongen”). Han solgte Kobberverket til Sulitjelma Aktiebolag i 1903. Bolaget holdt drifta i gang fram til nedleggelsen i 1909.
På det meste, rundt 1840, sysselsatte verket over 650 arbeidere og var største industribedrift på Nord-kalotten. Bedriften var også blant de største bergverk i Norge, og Kåfjord var lenge det største stedet i Finnmark. Antall ansatte under andre driftsperiode (1895-1909) var rundt 300. Spesielt i første driftsperiode (1826-1878) var innslaget av kvensk arbeidskraft betydelig. Men også folk fra hele Nordkalotten og fra andre bergverk i Norge tok arbeid ved kobberverket.
Arkivmaterialet fra Alten Kobberverk oppbevares ved Statsarkivet i Tromsø og kommer både fra Kåfjord og fra Sulitjelma. Det omfatter også kart og fotografier.
Om fotomaterialet
Fotoene som presenteres her er å finne i arkivstykke nr. 34. Det finnes i alt 36 fotografier i arkivet. De er tilgjengelig i digital versjon ved statsarkivet. Interesserte kan henvende seg dit.
Beskrivelsene av bildene i arkivkatalogen er etter notater m.m. som er påført selve bildene. Notatene er gjort med forskjellig ”hånd” (skrift) og til forskjellig tid, helst svært lenge etter at bildene er frem-kalt. Vi har funnet flere åpenbare faktiske feil i notater på bildene, sier arkivar Svein-Olaf Nilssen fra Statsarkivet i Tromsø. Mth. datering av bildene kan vi nevne at fotograf J. H. Wennberg i Tromsø antakelig etablerte seg i byen ca. 1890, og overlot firmaet til sin sønn ca. 1914.
I privatarkivet til Alta kobberverk finner vi flere folketellinger. Statsarkivet har laget en egen nettutstilling om dette. Den finner du her.