Alten Kobberverk

Driften av Alten Kobberverk i Kåfjord kom i gang i 1826 gjennom britisk kapital og eierinteresser. Initiativet til driften kom fra engelskmannen Crowe og skotten Woodfall som noen år tidligere hadde etablert seg med handelshus i Hammerfest.

Fotograf: J. H. Wennberg, Tromsø

Fotograf: J. H. Wennberg, Tromsø
Statsarkivet i Tromsø.

Kobberverkets første driftsperiode varte fram til 1878. Drifta ble gjenopptatt i 1895 på initiativ fra svensken Nils Persson (også kalt “malmkongen”). Han solgte Kobberverket til Sulitjelma Aktiebolag i 1903. Bolaget holdt drifta i gang fram til nedleggelsen i 1909.

På det meste, rundt 1840, sysselsatte verket over 650 arbeidere og var største industribedrift på Nord-kalotten. Bedriften var også blant de største bergverk i Norge, og Kåfjord var lenge det største stedet i Finnmark. Antall ansatte under andre driftsperiode (1895-1909) var rundt 300. Spesielt i første driftsperiode (1826-1878) var innslaget av kvensk arbeidskraft betydelig. Men også folk fra hele Nordkalotten og fra andre bergverk i Norge tok arbeid ved kobberverket.

Nr. 2 fra venste kusken, Raipas/ Nr. 3 fra venstre ingeniør Thiberg. Fotograf: ukjent Statsarkivet i Tromsø.

Nr. 2. fra venstre kusken Raipas, nr. 3 fra venstre ingeniør Thiberg. Fotograf: ukjent
Statsarkivet i Tromsø.

Arkivmaterialet fra Alten Kobberverk oppbevares ved Statsarkivet i Tromsø og kommer både fra Kåfjord og fra Sulitjelma. Det omfatter også kart og fotografier.

Om fotomaterialet

Fotoene som presenteres her er å finne i arkivstykke nr. 34. Det finnes i alt 36 fotografier i arkivet. De er tilgjengelig i digital versjon ved statsarkivet. Interesserte kan henvende seg dit.

Beskrivelsene av bildene i arkivkatalogen er etter notater m.m. som er påført selve bildene. Notatene er gjort med forskjellig ”hånd” (skrift) og til forskjellig tid, helst svært lenge etter at bildene er frem-kalt. Vi har funnet flere åpenbare faktiske feil i notater på bildene, sier arkivar Svein-Olaf Nilssen fra Statsarkivet i Tromsø. Mth. datering av bildene kan vi nevne at fotograf  J. H. Wennberg i Tromsø antakelig etablerte seg i byen ca. 1890, og overlot firmaet til sin sønn ca. 1914.

I privatarkivet til Alta kobberverk finner vi flere folketellinger. Statsarkivet har laget en egen nettutstilling om dette. Den finner du her.

Her arb. Henry Paulsen fra J.bekken. (På forsiden.) Fotograf: J. H. Wennberg, Tromsø. Statsarkivet i Tromsø.

Her arbeider Henry Paulsen. Fotograf: J. H. Wennberg, Tromsø.
Statsarkivet i Tromsø.

 

Anthon Haukland, Sulitjelma (i midten bak). Ing. Falch, reiste senere til Løkken (t.h. bak). Fotograf: J. H. Wennberg, Tromsø. Statsarkivet i Tromsø.

Anthon Haukland, Sulitjelma (i midten bak). Ing. Falch, reiste senere til Løkken (t.h. bak). Fotograf: J. H. Wennberg, Tromsø.
Statsarkivet i Tromsø.

Ved dammen for vaskeriet. Nr. 1 fra høyre antagelig Quale. Fotograf: J. H. Wennberg, Tromsø. Statsarkivet i Tromsø.

Ved dammen for vaskeriet. Nr. 1 fra høyre antagelig Quale. Fotograf: J. H. Wennberg, Tromsø.
Statsarkivet i Tromsø.

 

Fotograf: J. H. Wennberg, Tromsø. Statsarkivet i Tromsø

Stoll-inngangen til eldste stollen fra engelskmennenes tid (i midterste huset). Fotograf: J. H. Wennberg, Tromsø.
Statsarkivet i Tromsø