Prost Beronkas testamentariske gave

«Hvis Johan skal fortsette på skolen må han få seg anskaffet briller. P. Løvberg».

Johan Beronka (1885-1965) var prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. I hans etterlatte arkiv finner man blant annet en intakt karakterseddel som tilhører den 9 år gamle Beronka. Karakterene er aldeles ikke verst – for den fremtidige språkmannen og forskeren – men bedre kan de bli i følge lærerinnen Pauline Løvberg som sender en klar beskjed til foreldrene, skrevet i margen: ”Hvis Johan skal fortsette på skolen må han få seg anskaffet briller. P. Løvberg”.  Beronka hadde mesteparten av livet svekket syn. De siste fem år var han helt blind.
Første kven med norsk embetseksamen
Bak fra v.: Johan Beronka, Inga Esbensen, «Nusse» (13), «søster Marie», Wold Chauffen. Foran fra v.: Vivi (12), Eva (11), ukjent jente. Bildet er fra Finnmark fylkesbiblioteks fotoarkiv.

Bak fra v.: Johan Beronka, Inga Esbensen, «Nusse» (13), «søster Marie», Wold Chauffen. Foran fra v.: Vivi (12), Eva (11), ukjent jente. Bildet er fra Finnmark fylkesbiblioteks fotoarkiv.

Johan Beronka vokste opp i Ytre Kvenby i Vadsø som sønn til fisker og småbruker Johan Beronka og Marie Erika Tapio. Beronka er trolig den første kvenen med norsk embetseksamen. Han giftet seg med Inga Esbensen, datter av kjøpmann Hans Fredrik Esbensen.

Språkgeni, vitenskapsmann og opplysningsmann

Beronka studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. I tillegg studerte han semittiske språk og inuittiske dialekter og tok eksamen i samisk og finsk. Etter hvert kunne han nærmere ti ulike språk, i tillegg til finsk, norsk og samisk.

De vitenskapelig mest meritterende studiene gjorde han nettopp innen språkforskning. Hans «Syntaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» og «Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger» var banebrytende for studiet av kvensk språk.

Han publiserte to bemerkelsesverdige forskningsarbeider også om samisk språk, «Lappische Kasusstudien I og II».  Beronka gjorde også opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger-området, Pasvikdalen og Porsanger.

Beronka var opptatt av folkeopplysning. I mer enn ti år var han formann i styret for Finmarksbiblioteket. Han gav ut en rekke publikasjoner av lokalhistorisk art, bl.a. «Vadsø bys historie».

I hans etterlatte arkiv finner man en intakt karakterseddel som tilhører den 9 år gamle Beronka. Karakterene er aldeles ikke verst – for den fremtidige språkmannen og forskeren - men bedre kan de bli i følge læreren som sender en klar beskjed til foreldrene, skrevet i margen: ”Hvis Johan skal fortsette på skolen må han få seg briller. P. Løvberg”.

I hans etterlatte arkiv finner man en intakt karakterseddel som tilhører den 9 år gamle Beronka.

Prost mot fornorskingspolitikk

Beronka var sogneprest først i Porsanger, så Vadsø og fra 1924 prost i Varanger. I denne perioden stilte han seg kritisk til norske myndigheters fornorskingspolitikk overfor samer og kvener. Dette bidrog til at det ble sådd tvil om hans nasjonale lojalitet, noe han selv følte urettferdig. I 1931 flyttet han til Hurum der han var blitt utnevnt til sogneprest, en stilling han hadde til 1945.

Prost Beronkas testamentariske gave består av en stor mengde faglitteratur, notathefter og opptegnelser både på samisk og kvensk, samt personlige brev og andre dokumenter. Samlingen er nå ordnet, katalogisert og tilgjengeliggjort for bruk.

 

Kilde:

Niemi, Einar. (2009, 13. februar). Johan Beronka. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 10. april 2014 fra https://nbl.snl.no/Johan_Beronka.