Desember 2018: VI ER OGSÅ HER! MII LEAT NAI DÁS! MEKIN OLEMME TÄÄLLÄ! Hva forteller en julekortsamling om samleren og tiden han levde i? De ca. 300 julekortene i Frans Hallonens arkiv ved Finnmark fylkesbibliotek tilbyr en utmerket kilde til å utforske dette nærmere. Artikkelen er skrevet av arkivar Helena Maliniemi.
Hva forteller en julekortsamling om samleren og tiden han levde i? Kan samlingen flettes inn i personens liv og virke? De ca. 300 julekortene i Frans Hallonens arkiv ved Finnmark fylkesbibliotek tilbyr en utmerket kilde til å utforske dette nærmere. Julekortene er samlet inn i tidsrommet 1940 -1980-tallet. Vi er spesielt interessert i tre typer julekort i arkivet: nissekortene på 1940-tallet, finske julekort og julekort som gir antydning om Frans Hallonens etniske bakgrunn.
Frans Hallonens skoltesamiske bakgrunn
Før vi går løs på julekortene i samlingen skal vi først bli kjent med Frans Hallonen og hvem han var.
Frans Hallonen (1918-2005?) var etterkommer av skoltesamebefolkningen, som er en minoritetsgruppe i den samiske kulturen. Han ble kjent som forkjemper for denne minoritetsgruppens rettigheter og som bevarer av dens tradisjoner.
Utsikt mot Skoltefossen og St. Georgs kapell fra Hallonenhuset.
Han vokste opp på en gård i Skoltebyen i Neiden i Sør-Varanger. Skoltebyen, også kalt skoltejordet, lå ved den mest fiskerike delen av Neidenelven og var skoltesamenes felleseie og sommerboplass fra gammelt av. I 1903 ble dette sameiet delt mellom fem fastboende skoltefamilier. Slik fikk også morfaren til Frans, Nikolai Ondrevitsj (1847-1920), matrikulert eiendommen rundt huset sitt ved Neidenelva, kalt Ørland. Skjøtet ble approbert i 1904, og Frans’ bestefar skyldlagt til en ku.
På 1950-tallet overtok Frans og hans fem år yngre bror Emil Enbusk (1923-1987) gården fra deres mor Baraski Nikolaivitsj (1889-1970) og onkel Mikko Nikolaivitsj (1885-1966). Skjøtet ble tinglyst 1955. Også søskenbarnet Kaisa Feodotoff (1903-1986) ble boende på gården frem til sin død.
Kastenotfisket i Skoltefossen har vært en viktig symbol for skoltekulturen i Norge, også som viktig postkortmotiv.
Brødrene opprettholdt noe av skoltesamenes tradisjonelle levebrød, som laksefiske i Neidenelven og det tradisjonelle kastenotfisket, livjelakfisket/käpäläfisket i Skoltefossen. Dette ble kombinert med sau- og storfedrift, samt midlertidig sesongarbeid i herredet. På dette tidspunktet hadde familien til Frans for lengst, på lik linje med de andre skoltesamene i Neiden, mistet sine opprinnelige særrettigheter i laksefisket, som var blitt fellesfiske for alle som eide og dyrket jord i Neiden. I tillegg hadde Neidenskoltene mistet rettighetene til sin gamle reinflokk, skolteflokken, på slutten av 1920-tallet.
På 1970-tallet startet skoltesamene arbeidet med å få tilbake noen av sine gamle rettigheter, med Frans Hallonen i spissen. Han var med på å danne en interesseorganisasjon som ble kalt Østsamelaget. Senere ble denne organisasjonen splittet i to nye organisasjoner. Den ene foreningen,” Østsamene i Neiden”, ble dannet i siste halvdel av 1980-tallet, mens den andre organisasjonen, «Skoltene i Norge”, ble stiftet i 1992.
Nisseluer og flagg
De eldste julekortene i Frans Hallonens arkiv er fra 1940-tallet. Det er svært få av dem i arkivet, og de er sendt til Frans og Emil, som var tyveåringer. Også moren Baraski og onkelen Mikko har fått kort. Vi vet ikke mer om familiens liv under krigen, men kortene i samlingen er typiske nissekort, som historisk har vært de desidert mest populære motivene på norske kort. Men det er ett nissekort i samlingen som peker seg ut. Det er adressert til «Ein ukjend soldat, Nord-Noreg», skrevet med løkkeskrift. På fremsiden holder flere nisser et stort norsk flagg mellom seg. Det også ønskes «God norsk Jul!».
Under andre verdenskrig var nasjonale symboler, flagg og den røde nisseluen et motstandssymbol. Dette kortet ble beslaglagt av tyskerne i 1941.
Under krigen hadde denne typen nissekort en viktig rolle i etableringen av den norske motstandsbevegelsen. Nisser med røde luer og flagg var viktige frihetssymboler. Med dem ble det gjort narr av den tyske styremakten. Disse kortene ble naturligvis beslaglagt av tyskerne i 1941, med begrunnelse om at kortene stred mot flaggforordningen og ga uttrykk for ulovlig propaganda.
De finske julekortene
Brødrene oppdaget etter hvert at det ikke var mulig å leve bare av jordbruk og laksefiske. På slutten av 1960-tallet åpnet brødrene campingplass, «Neiden Camping» ved Skoltebyen. Den attraktive Neidenelven var allerede blitt lagt merke til av fisketurister. Nå ble det liv og røre i Skoltebyen og Neiden. Ifølge campingstatistikken som Frans og Emil førte fra 1970 frem til august 1979, leide brødrene ut hytter til over 4000 turister i de beste sesongene, faktisk over 2000 gjester i de beste månedene. De kom fra andre deler av Finnmark, resten av landet, nabolandene Sverige og Danmark og resten av Europa, men utvilsomt mest fra Finland.
Julehilsen fra Neiden Camping.
For eksempel var det 2160 finlendere av i alt 2540 campinggjester i juli 1976. Det foregikk et utstrakt turistfiske med stang i elven, enten fra båt eller fra elvebredden, mens det tradisjonelle kastenotfisket foregikk i Skoltefossen. Inntektene fra selve fisket, altså fiskekortsalget, ble delt mellom medlemmene i Neidenelvens Fiskefellesskap.
En typisk julehilsen fra Finland til Frans Hallonen handlet om den utmerkete laksen. Denne ble sendt av «en laksesuppespiser».
Nå begynte også tilstrømmingen av julepost fra Finland til Neiden. Av de bevarte julekortene er over halvparten sendt nettopp fra Finland. Gjennom en julehilsen takkes det for gjestfriheten og laksen som var utmerket både i smak og størrelse. Hytte for kommende sesong ønskes reservert, eller den gjensidige kontakten ønskes opprettholdt gjennom en julehilsen. Mange av kortene viser nisser, stivpyntete juletre, presanger, engler, stearinlys, julepynt og blomster, viper og dompaper i julenek og idylliske vinterlandskap med julestemning, altså nesten de samme motivene som på norske kort, men det er noen forskjeller.
Bruken av tunge religiøse motiver har vært utstrakt i Finland.
Det viser seg at Frans Hallonen mottok tre typer postkort fra Finland med motiv som ikke har vært så vanlig på norske julekort. For det første er bruken av religiøse motiver, til og med tunge religiøse symboler som engler, De hellige tre konger, julekrybbe og Jesusbarn, kors og bibler og emner fra religiøs kunst og ornamentikk veldig vanlig på de finske kortene.
Badstuen har hatt en spesiell rolle i den finske høytidsfeiringen. Badstuerelaterte motiver har preget mange av de finske julekortene.
For det andre fikk Frans Hallonen flere kort med badstuemotiver som enten fremstilte nisser i julebadstue, selve badstuebygningen i vinterlandskap eller gjenstander som kan forbindes med badstue, som ambarer og badetekstiler i tradisjonsmønster. Begrepet «julebadstue» har tradisjonelt hatt en spesiell rolle i den finske badstuekulturen. Julebadstuen har vært nærmest en rite i den finske julefeiringen: Julebadstuen måtte til på julekvelden.
Den finske lykkebringende halmkronen er også et vanlig motiv på julekortene.
Den tredje gruppen var kort med «halmkrone» (himmelikortit). Disse dekorasjonene av halm har sine røtter i finsk folketro. Ifølge den brakte halmkronen lykke til gården og sikret avling for det kommende året. Jo større halmkronen var, desto bedre skulle avlingen bli.
Badstuen har hatt en spesiell rolle i den finske høytidsfeiringen. Badstuerelaterte motiver har preget mange av de finske julekortene.
Skoltesymboler
St. Georgs kapell i Skoltebyen og kastenotfisket i Skoltefossen er de viktigste symbolene som har synliggjort skoltekulturen i Norge. I arkivet finnes det en bunke uskrevne fargekort hvor Skoltefossen og menn i kastenotfiske er avbildet. Det finnes også flere halvskrevne kort av en liten og lav tømmerbygning, St. Georgs kapell.Kapellet er den eldste kirkebygningen i Finnmark og har hatt en stor religiøs og historisk betydning for skoltesamene, som tradisjonelt hører til Den ortodokse kirke. I flere år hadde Frans Hallonen sammen med broren ansvar for vedlikehold og tilsyn av kapellet.
Den ortodokse religionen har vært en viktig bærebjelke for skoltesamene.
St. Georgs kapell i Skoltebyen har synliggjort skoltekulturen i Norge, også som viktig postkortmotiv.
Frans Hallonen hadde gode forbindelser med ortodokse finlendere. Kortet er fra Det Økumensiske senter i Myllyjärvi.
Religionen har i århundrer vært en viktig bærebjelke for skoltekulturen. Skoltesamene har vært seg meget bevisst at de – sammen med ortodokse kristne finlendere – hører under patriarken i Konstantinopel og ikke under patriarken i Moskva. Arkivet viser også at Frans Hallonen hadde gode forbindelser med den ortodokse kirken i Finland.
I flere år på rad mottok han julehilsener blant annet fra metropolittene av Helsinki og Oulu.
Julehilsen fra metropolitten av Helsinki i 1982
Arkivet til Frans Hallonen
Arkivmateriale etter Frans Hallonen oppbevares både på Finnmark fylkesbibliotek og Samisk arkiv. Finnmark fylkesbibliotek deponerer for Østsamisk museum, mens Samisk arkiv klarte å oppspore resten av arkivet i prosjektet «Vi er også her! Synliggjøring av glemte grupper».
Link til beskrivelse av arkivet:
Kilder
Arkivet etter Hallonenhuset / Neiden Campingplass.
Den ortodokse religionen har vært en viktig bærebjelke for skoltesamene.
NOU 1997: 4. Naturgrunnlaget for samisk kultur. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1997-4/id140720/sec8
Skoltebyen kulturmiljø – skjøtsel 2016
https://www.fylkesmannen.no/nn/Finnmark/Landbruk-og-mat/Miljotiltak/Spesielle-miljotiltak-i-jordbruket-SMIL/Skoltebyen-kulturmiljo—skjotsel-i-2016/
Ulvestad, Ivar (2005): Norske postkort. Kulturhistorie og samleobjekter. Damm.
Wikan, Steinar (1995): Grensebygda Neiden. Møte mellom folkegrupper og kampen om ressursene. Nordkalott-forlaget. Sør-Varanger museums forlag.