Kvinnearrangementet utenom det vanlige – bare med en vedkubbe som inngangsbillett!

Gjennom ti år tok Hilja Bjerk fra Båtsfjord godt vare på brev og dokumenter fra det enestående arrangementet sitt, Midnattski for kvinner. Det som skulle være en beskjeden skitur med noen få venninner i mai 1992 endte med at over 70 kvinner stilte på startstreken. Etter pangstarten er rennet arrangert hver mai, og alltid ved midnatt. Kravene for å delta var en vedkubbe til bålet og at man var kvinne. Arrangementet ble kjempesuksess med 700 deltakere på det meste. Nå er arkivmaterialet  frem til 2001 innlevert til Finnmark fylkesbibliotek.

Artikkelen er skrevet av Helena Maliniemi, bilderedigering ved Sonja Siltala, Finnmark fylkesbibliotek.

Det var Hilja Safiira Bjerk, finsk foregangskvinne i Båtsfjord, som kom med ideen om et eget skirenn bare for kvinner. Hilja var en ivrig turgåer. Hun likte å være på fjellet, vandre i sitt eget tempo uten hastverk, uten stress. I lengre tid hadde hun hatt en spesiell drøm. Det var en drøm om en hel natts skivandring på Båtsfjordfjellet.

Mai måned er jo en særegen tid på fjellet i Finnmark. Våren gjør sitt inntog for alvor med de første snøfrie flekker, og det er mulig å se de første glimtene av midnattssolen. Snø er det også rikelig med for en slik vandring! Hilja ville ikke gå alene, men sammen med flere kvinner, i lag med likesinnede, og turen skulle tilby et fristed for dem fra den travle og krevende hverdagen.

Jungeltelegrafen fungerte

Våren 1992 hadde tanken om å gjennomføre den nattlige skituren blitt moden for Hilja. Hun inviterte noen av sine nærmeste venner til å bli med. Tidspunktet var avmerket i kalenderen, 15.5. kl. 24, da solen for første gang skulle være oppe hele døgnet. Løypa skulle starte fra fjellets høyeste punkt ved den lokale Rødekorshytta og følge den gamle veitraseen ti kilometer ned til Båtsfjorddalen. Hele natten skulle brukes til dette. Vårens dufter, nattelyder, stillheten i den arktiske naturen skulle nytes, lange pauser rundt bål skulle tas underveis og en felles frokost skulle spises etterpå.

Jungeltelegrafen fungerte effektivt. Vennene inviterte venner, som så inviterte sine venner igjen. Til sammen 70 damer fullførte rennet i sterk medvind og på kanskje mye kortere tid enn ønsket. Det var en pangstart for arrangementet, som fra da av har blitt avviklet hvert år i midten av mai frem til i dag.

Noe arktisk og unik

Hiljas konsept for arrangementet var enkelt og greit. Prisen for deltakelse var en tørr vedkubbe til bålet. Det eneste som trengtes var et par ski og å være kvinne over 20 år! Det skulle ikke være noen tidtaking under rennet. Hensikten var like mye det sosiale og det helsebringende. Det var ordnet med bålplasser flere steder langs løypa hvor man kunne koke kaffe, steke pølser og ta det med ro.

Varme klær i ryggsekken var lurt å ha for alle tilfellers skyld. Det var nemlig ikke værforbehold, skirennet skulle avvikles uansett vær. De arktiske forholdene med medvind eller motvind, snøstorm eller opphold skulle være en del av opplegget. Hvis man var heldig, fikk man oppleve midnattssol, men man kunne også oppleve forrykende storm.

Det ble tradisjon å avslutte Midnattsrennet med felles badstue og frokost. Og det hele ble avrundet med stor galla, Blemmeball. I noen år var det til og med to slike fester. Det ble også avholdt miniseminarer hvor prominente foredragsholdere drøftet viktige og aktuelle kvinnetemaer. Professor Berit Aas, president Astrid Nøklebye Heiberg fra det internasjonale Røde Kors og visepresident i Fiat Vittorio Tesio kan nevnes som eksempler.

Hiljas idé var unik og enestående i Europa, og rennet ble populært hos kvinnene. Protokollene i arkivet forteller at det kom deltakere fra hele verden. Kvinner fra Finland, Sverige og Norge var naturligvis i flertall, men også fra Russland, Nederland, USA, Canada, New Zealand og India fant kvinner veien til Båtsfjordfjellet. År etter år vokste arrangementet, og toppet seg i årene 1995 og 1996, da nærmere 700 damer fullførte rennet. 1990-tallet kan sies å være skirennets storhetstid målt i antall deltakere og aktiviteter i rennhelgen. Skirennet i 2001 var det tiende i rekken og ble feiret med 350 deltakere.

 «Hiljas nattskirenn» ti år i arkivet

Hilja Bjerk var primus motor for Midnattski for kvinner igjennom ti år. Med hjelp av familien hadde hun hovedansvar for planlegging, organisering, markedsføring og gjennomføring av det hele. Den flittige brevvekslingen og den store mengden av ulike søknader og saksdokumenter i arkivet viser at det har vært et enormt og tidkrevende arbeid.

Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene. Sikkerheten under rennet måtte ivaretas, overnatting og bespisning for flere hundre deltakere måtte ordnes, transportmuligheter måtte sjekkes og trafikkforbindelser sikres. Det måtte tas imot påmeldinger, registrere, informere, ha gode kontakter med media og forhandle om priser.

I arkivet ligger dokumenter som viser at planleggingen av skirennet år etter år satte i gang en aktiv dialog mellom Hilja og fylkesmannen, ulike etater i kommunen, serveringssteder, politiet, Statens Vegvesen, ulike aktører i offentlig transport og journalister.

For å nevne noen konkrete eksempler fra arkivet søkte Hilja hvert år dispensasjon for bruk av snøskutere til oppkjøring av løypetrase, ivaretakelse av sikkerhet, opprydding og avslutning av skiløpet. Hilja sendte søknader og underskrev kontrakter i forbindelse med leie av skolen for overnatting og bassenget for bading. Det trengtes også oversikt over åpne veier og rutetider for offentlige transportmidler som Widerøe, Hurtigruten og busser. Selv om arrangementet ikke hadde værforbehold, kontaktet Hilja værvarslingen i Nord-Norge år etter år bare for å være på den sikre siden.

I 2001 overlot Hilja ansvaret for Midnattskirennet til Båtsfjord Mannskor, som videreførte rennet i ti år. Fra 2013 tok en gruppe kvinner fra Båtsfjord, Midnattsstyret med Merete Jacobsen Haugsnes som leder, over arrangementet. Det finnes en offisiell Facebook-gruppe for arrangementet, og noen av sidene fra den er skrevet ut til arkivet. I 2018 ble rennet avviklet for 27. gang, med oppstarteren Hilja som trofast deltaker.

 

Mer om arkivet kan du lese her

Hvem er Hilja, kvinnen bak skirennet?
Hilja Bjerk (e.1939) er født og oppvokst i Törmänen, en liten bygd noen kilometer sør for Ivalo. I 1960 kom hun til Hammerfest for å jobbe på Samvirkelagets kafeteria. Der traff hun sin tilkommende ektemann, Roger Bjerk, og de flyttet til ektemannens hjemsted Båtsfjord. De fikk to barn.

I Båtsfjord opprettet Hilja og ektemannen entreprenørfirmaet Anleggsservice Båtsfjord AS. Firmaet utviklet gjennom årene spesialkompetanse på havneutvikling, med havneplan for Berlevåg kommune som en av de siste oppgavene. Hilja hadde hovedansvar for kontorarbeidet i firmaet.

Gjennom årene fullførte Hilja flere kurs hos Sivilforsvaret i Trondheim. I tillegg hadde hun kompetanse i barne- og ungdomsarbeid. Som omsorgsperson hadde Hilja en svært viktig rolle som tolk og støttekontakt for de mange finske arbeidsinnvandrerne som kom til Båtsfjord på 1970- og 80-tallet. De fleste oppdragene gjaldt dialoger mellom fiskearbeidere og det offentlige. Da oppdaget Hilja hvor viktig det var at de nye finlenderne fikk nødvendig informasjon om det norske samfunnet, og at informasjonen var lett tilgjengelig. I 1977 var hun en av pådriverne for oppstart av en finskforening i Båtsfjord, som hadde et mål nettopp om å spre nyttig informasjon til den økende andelen finsktalende.

I sitt arbeid i lokalsamfunnet oppdaget Hilja at de fleste kvinnene var dobbeltarbeidende med jobb og familie. De hadde lite tid til overs til fellesskap og samvær med andre kvinner. Noen av dem hun kjente hadde i tillegg vanskelige saker å hanskes med til daglig. Dette var den bærende ideen til å starte noe som var bare kvinnenes arena.

Invitasjon fra Kongen
Hiljas engasjement i lokalsamfunnet har blitt lagt merke til både innenfor og utenfor kommunegrensen. I 1995 fikk hun Båtsfjord kommunes kulturpris for sin innsats for å sette Båtsfjord på norgeskartet. Hun har også fått kulturstipend for Øst-Finnmark Regionråd i 1995 og SND s ide -og nyskapningspris (ReodorFelgen prisen) i samme år. I 2001 fikk hun Nordnorsk Markedsføringspris i 2001.

For sitt bidrag for ski-idretten ble Hilja kåret til Årets dame i 2012 av Damenes Skiklubb i Oslo. Tidligere har denne utmerkelsen blitt gitt til blant annet Marit Bjørgen, Kari Traa og Anette Sagen. Hilja er en av få finlendere som har fått invitasjon til å møte selveste Kongen.

Hilja skal møte Kongen filmet av Guro Saniola Bjerk.